Frykter kirkens kultursatsing forvitrer

Den norske kirkes kulturengasjement fikk ny forankring gjennom dokumentet Kunsten å være kirke i 2005. I 2009 opprettet kirkeminister Trond Giske ordningen med en kulturrådgiver i hvert enkelt bispedømme. Bevilgningene var øremerket formålet i to år, og det er ikke første gang ordningen har vært gjenstand for debatt.

LES MER: – Kulturrådgivere står for unødig byråkrati

Nå mener Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted at både intensjonen og gjennomføringen forvitrer – og at kirkens kultursatsing nedprioriteres.

– Når kunst og kirke slutter å være i ­levende dialog med hverandre, er vi på vei mot ortodoksi, subkulturer, parallellsamfunn og lukkede miljøer. Begrepet «folkekirke» blir en fjern størrelse.

Han nevner forvaltningen av stillingene i Hamar og Nidaros som eksempler til bekymring.

– Hver millimeter vi har oppnådd i styrking av kunstens plass i kirken er umistelig. Det er bekymringsfullt å se det som nå skjer med to av kulturrådgiverstillingene.

Hillestad påpeker at begge disse bispedømmerådene har flertall av medlemmer valgt inn fra Åpen folkekirkes lister, som har signalisert at de vil styrke kontakten mellom kirke og kulturliv.

– Det blir spennende å se om de blankpussede idealene holder i møte med en hverdag med usikker økonomi og trange budsjetter, sier Hillestad.

LES MER: Hillestads artikkel om kunsten og folkekirken

Kortvarig

Einar Solbu ledet arbeidet med kirkens kulturmelding (Kunsten å være kirke) og deler Hillestads bekymring.

– Frykten for at kulturen blir salderingspost er til stede. Men jeg håper at de ansvarlige for forvaltning av midlene har klokskap og forståelse for at det er en kortvarig gevinst å redusere kultursatsingen. Det vil være et tap for begge parter, men først og fremst for kirken, sier Solbu.

Han mener kunstens plass i kirken har et potensial som ikke er utnyttet til fulle.

– Det gjelder trosopplæring, men også i liturgisk sammenheng – og i diakoni, mener han og legger til at i mange bispedømmer har kulturrådgiverne levert viktige og synlige resultater.

Han mener de bevilgende må ha tålmodighet og evne til å tenke langsiktig.

– Ordningen med kulturrådgivere har fortsatt utviklingspotensial. Mange søker kirken på grunn av kunst og kultur. Det er avgjørende at kirken selv tar denne satsingen til sitt bryst. Hvis ikke vil vi tape en viktig kontaktflate som folkekirke, mener han.

LES OGSÅ: Håkon Bleken mener kunsten og kirken ikke bryr seg om hverandre

Føringer

Solbu mener det er viktig at det legges føringer fra toppen i kirken – om kulturrådgivernes rolle og status.

– Og de må få ressurser som gir handlingsrom. De har allerede bidratt positivt til å skape forbindelseslinjer mellom kirken og kulturlivet, mener han og håper idégrunnlaget fra kulturmeldingen videreføres.

Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Paul Erik Wirgenes, kan dele en viss bekymring for ressurssituasjonen for kulturfeltet, men sier at styrkingen av området vil fortsette.

– Det er ingen føringer fra oss om nedprioritering – tvert i mot. Kirkemøtets signaler er tydelige og forpliktende, selv om vi akkurat nå er i en mellomsituasjon hva gjelder kirkens økonomiske rammevilkår. Jeg er kjempeimponert over hva kulturrådgiverne har utrettet hittil, og modellen vil bli videreført. Det er beklagelig om stillingene blir vakante eller omdefinert, sier Wirgenes.

Fordelte oppgaver

Fungerende stiftsdirektør i Hamar bispedømme, Freddy Knutsen, bekrefter at stillingen som kulturrådgiver har stått vakant siden august i fjor.

– Det skyldes blant annet at vedkommende som sluttet, søkte ett års permisjon, og oppsigelsen kom først nå. Vi har fordelt noen av oppgavene til andre medarbeidere, men har måttet kutte i noen av funksjonene. Vi skal ha ny kulturrådgiver i bispedømmet, uten at jeg kan si noe eksakt om dato og utlysingstekst, men vi vil absolutt være med i den kirkelige kultursatsingen.

Han beskriver en kritisk økonomisk situasjon.

– Vi må for eksempel legge inn vakanser på fire måneder i forbindelse med skifte av prestestillinger, for å få det til å gå rundt, forteller Knutsen.

Gunhild Tomter Alstad er leder i Hamar bispedømmeråd og vil berolige Erik Hillestad om at de som er valgt inn på listen til Åpen folkekirke, fortsatt vil kjempe for kirkelig kultursatsing.

– I vårt folkekirkelige bispedømme har kultur stor plass i kirken, og vi har ikke til hensikt å senke ambisjonsnivå eller videre satsing. Grunnen til at kulturrådgiverstillingen har stått ubesatt har praktiske årsaker, og vi måtte gjøre en helhetsvurdering i en overgangsperiode. Flere funksjoner er ivaretatt av andre, og selv om kulturrådgiverne er hovedgarantist for forbindelsen mot kulturlivet, er det et bredt ansvar som alle kirkelige aktører deler.

Hun understreker viktigheten av debatten.

– Vi skal ha ny kulturrådgiver i Hamar – og vi som er valgt inn fra Åpen folkekirke vil fortsatt fronte kirkens rolle som kulturbærer, sier Alstad.