Frykter ekstreme, kristne holdninger

Hva gjør ei ung jente til en ekstrem kristenfundamentalist? Det er spørsmålet når Anders T. Andersen i april setter opp det tyske dramaet Martyrer.

Marius von Mayenburgs suksessdrama hadde norgespremiere på Hålogaland teater i fjor uten at det vekket den helt store debatten. Langt krassere var reaksjonen da Hordaland teater sendte forestillingen I Guds namn på skoleturne. Reaksjonene gikk særlig på at det var få som kjente seg igjen i det kristenmiljøet som ble karikert i stykket.

Guds straff

I stykket Martyrer møter vi ei jente som ikke vil delta i svømmeundervisningen fordi det strider mot hennes kristne tro. Seksualundervisning og utviklingslære vil hun heller ikke høre om. Det går så langt at hun mener Guds straff må ramme biologilæreren.

Vi møtte regissør Anders T. Andersen da Nationaltheatret i går presenterte sitt vår program.

En av våre sterkeste iboende krefter utover ren overlevelse, er vår evne til å fornekte.

– Anders T. Andersen, regissør

– Hva vil forestillingen oss?

– Dramatikeren forsøker å si noe om vår tilbøyelighet til å male fanden på veggen om alt som er utenfor og annerledes enn oss selv. I en tid da alle går rundt og frykter muslimske fundamentalister, så har vi kanskje vel så sterk grunn til å frykte det som kommer innenfra. Det har jo vi som nasjon smertelig fått erfare med 22. juli-terroren. Teaterstykket prøver å si noe om vår håndtering av møtet mellom fanatisme, brutalitet og en human liberalisme.

LES OGSÅ: Grusomhetens teater

Skivebom

– At vi skal vende speilet mot oss selv?

– Stort sett bommer vi totalt på å gjøre det. En av våre sterkeste iboende krefter utover ren overlevelse, er vår evne til å fornekte. Vi gjør nesten vårt ytterste for ikke å vende blikket mot oss selv. Spesielt når vi blir presset. Det ser vi nå med flyktningkrisen. Heldigvis skjer det også positive ting, men på den negative siden går vi i beskyttelsesmodus: Steng grensene og send dem hjem! Som en biskop sa her om dagen, så er det Syria som er et land i krise, ikke vi.

Jeg synes vi har mislyktes totalt med alt bortsett fra å forherlige våre egne rosetog og vårt samhold.

– Anders T. Andersen, regissør

– Skivebom, sier du. Hva mener du da?

– Hvor lite diskusjon har det ikke vært om Anders Behring Breivik utover spørsmålet om han er sinnssyk eller ikke. Hvor mye har vi snakket om vårt ansvar. Systemet har ikke fanget ham opp. Hvor mye diskusjon har det vært om det?

SE OGSÅ: Erling Kittelsen om hvordan vi møter motsetninger

Selvros

Andersen synes ikke han har hørt mange diskusjoner om hva vi gjør med mennesker som faller utenfor og som gjennom sin oppførsel forsterker utenforskapet.

– Jeg synes derfor vi har mislyktes totalt med alt bortsett fra å forherlige våre egne rosetog og vårt samhold. Vi har ikke tatt en diskusjon som har gått samfunnet etter sømmene og sett på hva vi gjør og kan gjøre.

– Da Hordaland teater i fjor satte opp den danske teksten I Guds namn, ble det en kraftig reaksjon på at ingen kjente seg igjen i det fundamentalistiske kristenmiljøet som ble beskrevet. Hva er det von Mayenburg tar utgangspunkt i?

– Han beskriver mer samfunnet enn et kristent miljø. Derfor handler det egentlig mer om vår tid, vårt skolevesen og vår unnlatelse. Utrolig nok er det på mange måter en absurd komedie vi setter opp. Jeg tror derfor ikke så mange vil kjenne seg igjen i kristenmiljøet som beskrives, men hovedpersonen går rundt og siterer Bibelen. På mange som ikke er bevandret i Bibelen, kommer nok ørene til å ramle av.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Den samme type volden er gjennom tidene utøvet av kristne i Guds navn.

– Anders T. Andersen, regissør

Hippie-Jesus

Andersen mener vi har gjort en tolkning av Bibelen der disse sidene er nedtonet, eller som Benjamin sier i von Mayenburgs tekst: Vi har valgt oss en hippie-Jesus.

– Ser du hva som står i Bibelen, så er ikke den noe mindre voldsforherligende enn Koranen er. Vi lever i den tro at det er en stor forskjell, hevder Andersen.

Han mener vi vet veldig lite om den fundamentalistiske kristendommen.

– Vi vet lite om dem som ser på Midtøsten-konflikten på en bokstavtro måte og mener at undertrykkelsen av palestinerne er helt i tråd med Bibelen.

– Nå antyder du at det finnes noen bevegelser vi burde vite mer om?

– Absolutt. I og med all oppmerksomheten på den islamistiske bevegelsen, burde vi i mye større grad bli klar over de kristenfundamentalistiske kreftene og at den volden som utøves av de islamske ytterliggående ikke er noe særegent for islam. Den samme type volden er gjennom tidene utøvet av kristne i Guds navn.

LES OGSÅ: – Vi er alle Job, sier teatersjef Bye som setter opp Jobs bok

Kvinne verst

– Hvorfor gjør du gutten i forestillingen til ei jente?

– Jeg ønsker å komme bort fra den stereotype holdningen om at alt dette dreier seg om en ung, hvit, sint mann. Hele tiden har vi forstått det som om det dreier seg om noen ensomme ulver. Så enkelt er det ikke. Hvorfor konverterer kvinner og reiser til IS-kontrollerte områder? Det er totalt ubegripelig for meg. Vi lever i den misforståelsen at kvinner er mindre voldsforherligende enn menn. Det stemmer ikke, sier Anders T. Andersen.