Kultur

Frykt dominerer norske mediers dekning av Trump-seieren

På torsdagens forsider fortalte norske aviser hvor redde de er for Donald Trump. Nå trenger vi analyser, ikke medienes selvopptatte skrekkvinklinger, sier medieforsker.

«Vi er redde nå. Det har vi all grunn til når verden går av hengslene,» skrev Aftenposten på sin forside i går. De var ikke den eneste avisen som valgte å vinkle sin dekning av det amerikanske presidentvalget på frykten for hvilke konsekvenser det vil få at Donald Trump blir verdens mektigste mann.

«Velkommen til marerittet,» skrev Stavanger Aftenblad på nett da valgresultatet var klart. «Har vi noe å frykte?» spurte VG på sin forside, mens Vårt Land spurte «Skal vi være redde nå?».

Selvopptatt

– Nå trenger vi en analytisk tilnærming, ikke en skrekkreaksjon, sier Kjersti Thorbjørnsrud.

Hun er medieforsker ved Institutt for samfunnsforskning, og er blant annet en av forskerne bak prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge. Thorbjørnsrud tror ikke norske journalister er alene om å være sjokkerte over at Donald Trump vant valget, men mener det ikke er særlig interessant akkurat nå.

– Slike vinklinger blir litt selvopptatt, sier Thorbjørnsrud.

Hun mener vi nå har bruk for analyse og kunnskap om Trumps politikk, og minner om at norske medier har en spesiell rolle som formidlere. Nå er det spesielt viktig at de viser seg oppgaven verdig.

– Vi forventer at pressen tilbyr noe mer enn det veldig kjappe og følelsesladde. Oppgaven deres er å prøve å få fram ulike stemmer, og ikke bare speile det 
vi alle har sett i sosiale medier den siste ­tiden, sier Thorbjørnsrud.

– Norske mediers dekning av valgkampen kan ikke sies å ha vært upartisk. Er det greit?

– Mediene bør være upartiske i form av at alle kandidater skal få de samme kravene til dokumentasjon og presisjon. Det tror jeg ikke journalistene alltid ­lever opp til. Men pressen baserer seg på grunnleggende verdier. Når en møter kandi­dater som bryter med disse verdiene, er det ­naturlig å markere avstand. Men alle har krav på den samme­ ­redeligheten: Også de man har en ­tendens til å like, må dekkes ­kritisk.

LES OGSÅ: Grunn til frykt etter Trump-seier

Mangler motstemmer

– Kanskje vi skal ha litt is magen til vi ser hva Trump egentlig gjør, sier Tor Bang, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI.

Alle politiske kandidater som vil trekke velgere, legger seg litt lenger ut enn det de egentlig står for, ifølge Bang. Når de får makt, må de søke kompromisser. Bang tror derfor Trumps møte med virkeligheten vil virke disiplinerende.

– Bildet mediene skaper, blir skarpere enn virkeligheten. Vi tror alt er verre enn det egentlig er, fordi alle sier det. I Norge har det ikke vært noen motstemmer å snakke om, og derfor er det ikke rart at inntrykket nå er at det går åt skogen, sier Bang.

– Hva gjør en slik fryktfokusert dekning med leserne?

– Generell forskning viser 
at folk som lever i en medieverden der de i stor grad baserer seg på ett nyhetsmedium, kan bli redde fordi de ikke har noe å måle inntrykkene mot. Men de fleste i dag forholder seg jo til flere kilder. ­Likevel kan nok en del bli skremt, spesielt de som ikke er flinke til å tenke kritisk eller analytisk.

– Skulle en ikke tro at journalister gjorde det?

– Har ikke journalistene 
gått litt i flokk, da? Jeg blir 
ikke overbevist av hvor dypt 
de har analysert valgkampen, sier Bang.

LES OGSÅ: Tegner­ med skrekkblandet fryd

Barn er redde

I USA har det 
vært mye snakk om at folk ikke tror mediene forholder seg uavhengig 
til kildene sine. Kjersti Thorbjørnsrud sier det finnes norske undersøkelser som forteller det samme om nord-
menn.

– De viser at mange tror journalistens eget ståsted påvirker det de 
skriver om, sier Thorbjørnsrud.

Hun tror mange kan bli oppgitt av de fryktorienterte vinklingene, i tillegg til at barn og unge blir redde.

– Jeg syns ikke mediene skal slutte å være kritiske for å unngå at folk bli skremt. Men de må fortelle med kunnskap, saklighet og nøkternhet, og grave etter den kunnskapen som er der ute, sier Thorbjørnsrud.

Tor Bang forstår frykten for at 
Trump skal rive opp inngåtte avtaler, som Parisavtalen og USAs forhold til NATO.

– Vi har grunn til å være urolige, for dette er en ganske dramatisk endring. Men valget er ikke engang 48 timer gammelt og disse analysene kommer før vi har sett noen praktisk utøvelse av politikken, sier Bang.

– Verden er heldigvis ikke så gal at Donald Trump kan fyre av ei atombombe fordi han kjeder seg på jobb en dag.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur