Frister med forfatterkunst

Aschehoug-redaktøren hadde nettopp solgt 1.600 eksemplarer av favorittforfatteren Fernando Pessoas Uroens bok, i en bokhandel han hadde leid for anledningen. Da fikk han plutselig en åpenbaring som førte til et nytt stunt.

– Det ble servert pølser i kantina på jobb. Midt oppi pølsegryta skimtet jeg ansiktet til min favorittforfatter, Pessoa. Kjapt rasket jeg med meg noen pølser og lomper, pluss sennep, og skyndte meg til kontoret mitt hvor jeg prøvde å gjenskape det jeg hadde sett i gryta, som Fernando Pølsoa, sier Christian «Ketsjup» Kjelstrup.

LES OGSÅ: Den uventa poesien

Nattarbeid

Da matkunstneren la det ferdige bildet av Pølsoa ut på Facebook, var responsen så overveldende at han ble inspirert til å lage flere portretter.

– Jeg fortsatte med forfatteren jeg er redaktør for, Carl Frode Tiller. Han ble Carl Frode Pastiller, takket være 40 gule og to blå pastiller jeg fant i en skål hos en kollega.

Om responsen på Facebook hadde vært frisk, antok den nå storms styrke. Snart hadde en stadig mer sulten Kjelstrup laget portrettene Camilla Cotelett, Dagurk Solstad, Banan Kjærstad, Frode Grøten og Rolf Tacobsen. Snart hadde han 70 stykker, hvor de fleste var blitt til på familiens kjøkken om natten, etter heldagsjobb, henting og bringing av barn, og ordentlig matlaging. De siste 30 ble til på rekordtid.

– Alt skjer på første forsøk. Jeg bruker bare én ingrediens eller råvare til hvert portrett. Deretter et raskt bilde med iPhonen før ungene og jeg setter portrettene til livs, forteller Kjelstrup.

LES OGSÅ: Tryllefløyten blir skilsmissedrama

Oscaviar Wilde

Tidligere denne uka var det åpning av den midlertidige Uroens kokebokhandel i Oslo sentrum, hvor han stiller ut bildene og selger boka.

– Hvilket bilde har falt mest i din egen smak?

– Det er vanskelig å velge. Favorittforfatteren min, Oscar Wilde, er spesiell. Seksten år gammel valfartet jeg til gravstedet hans på Pére Lachaise-kirkegården i Paris. Da jeg var ferdig med portrettet Oscarbonade Wilde, bestående av 195 kalorier per 100 gram, fant jeg ut at jeg ville være litt mer ærbødig, og lagde Oscaviar Wilde i tillegg. Begge smakte bra, selv om resten av familien har foretrukket Aleksander Solzjepizzyn, Gelenin, og ikke minst Diggbjørn Dropsfelder.

LES OGSÅ:: Engelen i Bodø

Fornøyd Arib Bein

Innimellom å ekspedere folk som stikker innom for å sikre seg et eksemplar av boka og bli intervjuet av Vårt Land, tikker det inn en tekstmelding til ham fra Ari Behn, eller Arib Bein, som han heter i denne sammenheng.

– Ari er overstrømmende begeistret for boka, sannsynligvis også seg selv. Det var gøy. Det var ikke lett å fremstille en mann som entret norsk litteraturdebatt med ordene: «Jeg sager ikke over noen gren. Jeg er et tre helt på egen hånd». Han var også litt vrien å få til fordi sparerib-kjøttet krummet seg.

– Har du hatt noen kunstneriske ambisjoner med dette?

– Nja. Jeg er glad i kunst, og jeg har studert kunsthistorie. På ungdomsskolen vant jeg et par nasjonale tegnekonkurranser også, så jeg har nok et visst tegnetalent. Men det er mer humor i dette. Kommer noen innom som ikke trekker litt på smilebåndet, blir jeg urolig.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tilslørte Bondeviker

Som barn leste Kjelstrup mest i Donald og barnebibelen. Kanskje kommer Pailus også på menyen.

– Det er mulig. Sjokolademoses måtte i så fall også vært med. Først vil jeg nok heller lage noen politiske matportretter: Tilslørte Bondeviker, Erna Solbær, Kåre Willøk og Jan P. Hyse. Det er nok å velge i.