Frigjort fra akademia

Skriver akademisk ansatte teologer mest for hverandre, eller er de mer deltakende i det offentlige ordskiftet enn på lenge? Debatten­ har gått etter at Vårt Lands kommentator Åste Dokka etterlyste en livsnær teologi.

Sa opp

Geir Otto Holmås sa for fire år siden opp sin stilling som førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet. Han opplevde­ at det var blitt vanskeligere å bedrive teologi for kirken innenfor dagens akademiske virkelighet.

Holmås har doktorgrad i Det nye testamentet og var lærer og forsker ved MF i 15 år. Han kritiserte fagteologien for å drive «et tilpasningsspill for å sikre sin egen eksistens». Han mente den dermed bare utsetter «sin egen død».

Dokka skrev at den offentlige samtalen er nær støvsugd for teologi og at akademiseringen av teologien således går hånd i hånd med samfunnets sekularisering. Holmås kjenner seg igjen i resonnementet.

– Det rår paradigmer som styrer teologien i bestemte spor. Du oppnår akademisk legitimitet ved å forholde deg lojalt til dem. En kan derfor stille spørsmål om hvor dypt den såkalt akademiske friheten egentlig stikker. Da jeg sluttet på MF, nevnte jeg spesielt­ hvordan konstruktivistisk tanke­gang gjennom­syrer den intellektuelle logikken, der alt vi snakker om er kultur, språk og perspektiver. Som ilden i jernet må teologien være gjennomglødet av Guds realitet. Menigheten sultefores uten teologi som er gjennomtrengt av Guds ånd, sier Holmås i dag.

LES MER: – Formidling er høyt prioritert 

Umulig å si

I boka Ved en korsvei har Geir Otto Holmås skrevet om ny-karismatikken blant annet ut fra sin bakgrunn fra ledelsen i Oase. Boka er formet som et åpent brev «til mine karismatiske venner».

– Det er en populærteologisk bok der min fagteologiske bakgrunn naturligvis har formet en god del av hva jeg skriver. Men jeg skriver ting som vil være nesten umulig å si i rammen av en akademisk kontekst.

– Hva er eksempler på det?

– Når jeg helt uten reservasjoner snakker om en åndelig virkelighet og bruker begreper som åndelig dømmekraft og åndskamp. Jeg skriver også at bønn, tro og lydighet er den viktigste veien til erkjennelse om Gud. Det er dyp erfaringskunnskap som ligger utenfor den akademiske teologiens horisont og befinner seg i blindsonen av dens tankegang om sannhet og erkjennelse.

LES MER: Avviser teologisk isolasjon

Frigjøring

Holmås er enig med de som sier at universitetets tellekantsystem gjør noe med prioriteringene, og synes ikke det er vanskelig å se at populærformidling blir skadelidende.

– For meg har det vært en stor frigjøring å legge min akademiske karriere bak meg. Når det nå har gått tre og et halvt år, kjenner jeg kanskje på den frigjøringen mer enn noen gang. Jeg ser meg ikke tilbake. Jeg kjenner meg mye friere til å si akkurat hva jeg tror og tenker nå enn da jeg var ved MF. Samtidig er jeg glad for alt jeg har lært gjennom akademiske studier på et høyt nivå, sier Holmås.

Han mener bildet ikke er så entydig som Dokka beskriver det, og viser blant annet til ­bøkene som Knut Tveitereid og Terje Hegertun nylig har utgitt.

– Det er flere eksempler på at fagteologer skriver populært så det blir til hjelp for troens folk, sier Holmås.

Kombinerer

Han viser også til fagteologer som klarer å kombinere det populære og det tungt faglige. En personlig favoritt er den britiske teologen N. T. Wright.

– Han har skrevet en kommentarserie til alle NT-skriftene som er meget enkel og oppbyggelig – selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i alt han skriver, sier Holmås.

Helt utenfor akademia er han ikke fordi han har en deltids­stilling ved NLA. Det er imidlertid ikke knyttet forskning til stillingen.

---

Tellekanter

• Det teologiske hegemoniet er blitt for spesialisert og for kirkefjernt, skrev Åste Dokka i Vårt Land 8. mai.
• Teologien er snarere blitt tydeligere til stede i offentlig­heten, hevder blant andre TF-professor Marius T. Mjaaland 11. mai.
• Geir Otto Holmås er første­amanuensis og praksisleder ved NLA Høgskolen.
• I tillegg driver han som forkynner, forfatter, retreatleder og veileder.

---