Musikk

Fremmer språket gjennom sang

Barna opplevde store språkforbedringer etter bare seks uker med musikkterapi.

Med doktoravhandlingen Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang fant musikkterapeut Lise Lotte Ågedal signifikante forskjeller mellom barn som fikk musikkterapi med spesialtilpasset sang, og de som ikke fikk dette tilbudet. Dette gjaldt barn med betydelige fonologiske talevansker.

– Jeg jobbet med barn i fire–fem års alderen som blandet om på ordlydene­ og for eksempel sa «tate» i stedet for «kake». I løpet av bare seks uker klarte vi å avlære mange av disse erstatningsprosessene. Å se de enorme forbedringene­ var kjempemorsomt, forteller Ågedal.

LES OGSÅ: Barn modnes mentalt i møte med musikk

Språklig bevissthet

I jobben som musikkterapeut bedrer hun barnas­ uttale ved å uttale ord gjennom sang. Barna får også en bedre språklig ­bevissthet ved at de for eksempel finner passende rimord.

– Ved å synge om det vi gjør, øves både kroppsbeherskelse og begrepsforståelse opp, forteller Ågedal, som blant annet jobber på Frydenhaug skole i Drammen for barn med spesielle behov.

Hun er tydelig på at sang og musikk er viktig for alle barn. Musikk vekker oppmerksomheten og engasjerer til deltagelse. Barna trener altså på å ­uttale ord og setninger uten at de opplever dette som trening.

Hva kommer det av at musikk er oppmerksomhetsskapende?

– Når vi skal bearbeide lydinntrykk bruker vi store deler av høyre hjernehalvdel. Det er her harmonier og melodier prosesseres. Mens venstre hjernehalvdel prosesserer språket. Gjennom sang aktiviseres også rytmesentrene som er både i hjernestammen og i høyre og venstre hjernehalvdel. Slik oppnår vi en totalaktivering av store deler av hjernen. Dette øker konsentrasjonen og letter taleflyt og talestart.

Munnmotorikk

I sitt doktorgradsarbeid lagde Ågedal 20 sanger som hadde til hensikt å trene opp munnmotorikken. Noen sanger hadde vekt på fremre lyder, andre på bakre lyder, leppelyder, rulle-r og konsonantforbindelser. Hver sang hadde fokus på uttalen av ett vanskelig ord, som for eksempel «gardin», «sjokolade» og «strikke». Som en del av metodikken legges det opp til masse repetisjoner gjennom sanglek, slik at det ikke oppleves som ren terping.

– Jeg satte for eksempel ordet inn i en historie, som i sangen «Karneval» der alle kler seg ut med gardiner. For hver gang barnet gjentar ordet, vil det nevrologiske signalet gå fortere. Målet er at barna til slutt vil de kunne si ordet riktig, påpeker Ågedal.

– Har du noen triks til å få med ­barna på sangen?

Hvis man skal jobbe med språkuttale er det er viktig å synge sakte for at barna skal kunne være med, å stoppe opp hvis barnet slutter å synge, og gi de første lyd i neste ord. Voksne har en tendens til å legge melodien lavt fordi det er mer behagelig for oss, men vi glemmer at barn har mye lysere stemmer. Man bør gjerne synge så lyst at det nesten føles ubehagelig for en selv, forteller Ågedal.

LES OGSÅ: Ubevisste voksne skaper språkforskjeller mellom jenter og gutter i barnehagen, mener spesialpedagog.

Intensiv øving

Hun mener det er viktige å jobbe intensivt med barn for å bedre uttale gjennom sang.

– Det er bedre å jobbe med et barn tre–fire ganger per uke over seks uker enn én gang per uke over tre måneder. Du må holde det varmt. Det blir som å lære seg å spille gitar, det holder ikke å øve kun én gang i uken. Forskning viser for øvrig at det å lære seg et instrument også er svært utviklende for den logisk-matematiske sansen vår. Noteverdier kan overføres til rene mattestykker.

Et instrument gjør dessuten at man lærer å koordinere hender ulikt, som igjen er utviklende for samarbeidet mellom venstre og høyre hjernehalvdel.

Knekker lesekoden. Musikkterapeuten har også jobbet med å bruke sang for å knekke lesekoden for barn på et tidlig stadium i leseopplæringen.

– Da jobber vi med å lære bokstav­lyden og skille denne fra bokstavnavnet. Deretter kobler vi bokstavlyden til første lyd i ord «D for dame, D for diamant, D for drage, D for dans…» og så øver vi inn denne forståelsen gjennom sang. I dette arbeidet har jeg samarbeidet med en svært dyktig norsklærer, og metoden ser virkelig ut til å gi en effekt. Barna knekker lesekoden og opplever glede og mestring på veien til å lære å lese.

LES OGSÅ: Da Rebekka Karijord fødte datteren tre måneder for tidlig, stod det om liv og død

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk