15 gamle industrianlegg er de siste­ årene blitt istandsatt gjennom Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner.

Fra 2020 overtar de nye ­regionene ansvaret for disse kulturminnene.

– Staten har investert rundt 750 millioner. Dette er store økonomiske verdier som vi ønsker å sikre blant annet ved fredning, sier Riksantikvar Hanna Geiran som håper regionreformen vil styrke kulturminnevernet.

LES OGSÅ: Kritiserer politisk taushet om kulturminner

Ti fredningssaker

Hun viser til at det nå pågår ti fredningssaker av tekniske og industrielle kulturminner. Alle anleggene i programmet vil dermed være fredet innen regionene overtar stafettpinnen:

– Fredning betyr varig vern, og slik får vi ivaretatt kulturminne​verdiene statusen ved de ulike anleggene. Ved fredning får vi også ivaretatt de store investeringene staten har gjort.

Fra 2020 overføres kulturminnene etter planen til de 11 nye fylkeskommunene.

Generalsekretær i Norges ­museumsforbund, Liv Ramskjær, sa til Vårt Land i forrige uke at mange museer når frykter at de heretter må sloss regionalt om midler i konkurranse med vei og helse: «Og da er det ikke tvil om hva som prioriteres.»

– Mange er bekymret for at kulturminner nå må konkurrere med vei og helse: Er det grunnløst?

– Tilskuddsmidlene til de tekniske anleggene har til nå vært øremerket på statsbudsjettet. Riksantikvaren er tydelig på at vi ønsker at tilskuddsposten skal videreføres, og denne potten skal nå håndteres av regionene. Vi har ønsket oss at de skal få disse oppgavene, fordi vi tror fagmiljøene blir større. Det blir også kortere reisevei til anleggene, og lettere å ta kontakt, sier Geiran.

Riksantikvaren tror derfor at disse endringene «samlet sett» vil styrke kulturminnevernet.

– Det er klart at noen er ­bekymret for kompetansen i selve forvaltningen. Men vi må forutsette at regionene få en oppbemanning på plass. Vi har et prosjekt hos Riksantikvaren som skal sørge for god kompetanse­overføring til de nye regionene, sier Geiran.

LES OGSÅ: Her forvitrer ruinene av Orkla

Reiseliv

Hun håper kulturminnene nå kan bli en viktigere premiss i samfunnsutviklingen, for eksempel i forbindelse med reiseliv.

– Noe av det jeg synes er ­interessant med anleggene i bevaringsprogrammet, er at de jobber godt med formidling. Vi vet for eksempel fra Tyskland at denne type turisme er veldig­ stort. Slike anlegg er flotte og spennende reisemål som ofte ­ligger spektakulært til, som forteller om vanlige folk sin historie, om gründervirksomhet og fagforeningsutvikling.

Verneplan

Vårt Land skrev nylig om det enorme gruve­anlegget ved Løkken Verk, som i dag ikke hører til i bevaringsprogrammet. I sitt innspill til ny kulturminnemelding, ber Løkken om å komme inn i en statlig tilskuddsordning. De synes også det er svært uklart hvorfor noen anlegg har blitt del av bevaringsprogrammet, mens andre aldri er kommet med:

– Vi hadde en verneplan i 1994, hvor det ble pekt ut 31 anlegg. Så er det gjort utvalg, uten at jeg kjenner nøyaktig til kriteriene. Vi er kjent med at mange andre ønsker vern, men vi kan bare ta vare på et utvalg, sier Geiran.

Hun håper verneplanen kan tas frem igjen fra skuffen:

– Verneplanen er noe som vi fra vår side hadde ønsket å jobbe videre med. Og når regionene overtar ansvar for de 15, kan vi se nærmere på utvalget som står igjen, sier hun.