Kultur

Frankrike leverer tilbake kulturarv

En stor tilbakeføring av verdifulle afrikanske gjenstander fra franske museer er på trappene. Det kan få følger, tror eksperter.

I ly av demonstrasjonene i Paris, har europeisk kulturminnepolitikk de siste ukene tatt en ny vending. For ett år siden erklærte den franske presidenten Emmanuel Macron at Frankrike vil iverksette en storstilt tilbakelevering av afrikansk kulturarv fra franske museer. Forskerne Bénédicte Savoy og Felwine Sarr, ble satt på saken. Nå er deres anbefalinger klare. De skaper reaksjoner.

Frykter

– Redselen for at dette er den første steinen som ruller, er avgjort, sier Brita Brenna, professor i museologi ved Universitetet i Oslo.

– De store museene som British Museum, Louvre og The Met har vært opptatt av at de er universalmuseer, og frykter at deres rolle som ivaretakere av den globale kulturarven vil svekkes hvis det kommer krav om en større tilbakeleveringsprosess, sier hun.

LES OGSÅ: Kulturskatter finansierer terror

'Dårlig svar'

Museet som rammes særlig av Savoy/Sarr-rapporten, er det etnografiske Musée du quai Branly i Paris. Rapporten gir klare anbefalinger om hvilke gjenstander som bør gis tilbake, og i hvilken rekkefølge. Direktør Stéphane Martin kaller den «et dårlig svar på det modige spørsmålet som presidenten stilte». Han reagerer på kriteriene som er lagt til grunn, og mener duoen Savoy/Sarr går for radikalt til verks i sine vurderinger av hva som bør leveres tilbake.

Martin peker også på at Macron etterlyste «sirkulasjon» av gjenstander, inkludert utlån, deponering og samarbeid, mens Savoy/Sarr i for stor grad har tatt til orde for repatriering, altså en enveis retur.

Unngår Egypt

Gjenstander ved Louvre, som Egypt og Irak gjennom flere tiår har fremsatt krav om å få tilbake, rammes imidlertid ikke av rapporten, som Savoy/Sarr har begrenset til land sør for Sahara. Slik utelukker de hele Nord-Afrika, inkludert Egypt.

Egyptolog og professor emeritus Saphinaz-Amal Naguib tror imidlertid at Macrons initiativ på sikt kan få større følger:

– Dette kan få mange ringvirkninger. Andre store franske museer kan tømmes for mange gjenstander hvis man nå åpner for en større repatriering fra Musée quai du Branly, sier hun og peker på at problemstillingen også gjelder for andre ledende europeiske museer.

LES OGSÅ: Sylinder med politisk sprengkraft

Nefertiti

Et kjent eksempel er Hellas krav om at British Museum gir tilbake Elgin-marmoren fra Akropolis. British Museum er kjent for å konsekvent si nei til repatriering. Argumentet er at de forvalter gjenstandene på vegne av hele menneskeheten, og samtidig gjør verdensarven tilgjengelig for flest mulig.

Et annet er Neues Museum i Berlin, som besitter bysten av den egyptiske dronningen Nefertiti. Egypts krav at denne tilbakeføres går helt tilbake til 1930-tallet.

– Det nye er at kravene nå kommer fra nye land, altså tidligere kolonier sør for Sahara. Vi ser dessuten at også Kina begynner å ville ha tilbake sin kulturarv, påpeker Naguib.

LES OGSÅ: Orgelkultur er blitt verdensarv

Ulike syn

Gro Ween, seksjonssjef ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, peker på at det internasjonale regelverket forplikter museene til å være i dialog med opprinnelseslandene. Samtidig er det mange ulike syn på under hvilke forhold repatriering blir ansett for å være en god løsning.

– Mens de nordiske museene er nokså radikale i sin praksis, er man andre steder mer restriktive, sier hun.

– Macron løfter dette til et høyere politisk nivå. Er museumsdirektørene redde nå?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror mange tenker at økt dialog og interesse bare er velkomment. Mange europeiske museer, inkludert Kulturhistorisk museum, inngår i mange ulike typer samarbeid med kulturinstitusjoner og museer i mottakerland. Om repatriering, digitalisering, eller gjensidig kunnskapsutveksling praktiseres, handler ikke bare om europeisk museumspolitikk, men også om muligheter i mottakerlandet.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur