– Framstilles som klovner

I NRK-serien På tro og Are oppsøker Are Sende Osen mer eller mindre eksentriske aktører på det norske trostorget. Osen går inn i ulike situasjoner og, til tross for at han er selverklært ateist, deltar han blant annet i forbønn og i nymotens lovsangmaking.

Sissel Nilsen, nyvalgt nest
leder i menighetsrådet for Frogner­ menighet i Oslo og tidligere medlem i Kringkastingsrådet, opplever Osens omgang med troende som respektløs.

Les også: På tro og Are - på TV og i tida av Margunn Serigstad Dahle

– Jeg anser meg selv som liberal og har ikke noe imot at han oppsøker representanter for karismatiske trossamfunn. Det problematiske er at han ikke tar intervjuobjektene på alvor. Han deltar uten selv å ha forståelse for at de han snakker med faktisk har en tro, sier Nilsen.

Hun har sett de første episodene av serien, og synes Osen framstiller de medvirkende som bajaser. Blant annet besøker­ han en gjeng som driver med nymotens­ lovsang og kaster seg selv ut i besyngingen.

– Det verste er at han framstiller de troende som klovner. De har en reell tro som Osen ikke tar på alvor. Det kaller jeg for sjikane­, sier Nilsen.

– Han er en ydmyk og god person

Evangelist Daniel Haddal­ anslår at han fikk om lag sju minutter på lufta i første episode av På tro og Are. Han opplevde Osen som åpen og oppriktig nysgjerrig.

– Jeg så Are som en ydmyk og god person. Han tok hensyn til det vi driver med og stilte gode spørsmål. Han viste stor interesse for vårt arbeid og ble med oss ut på gaten. Han var med på forbønn for flere mennesker i Trondheim, og ga uttrykk for at det var utenfor komfortsonen for han som ikke-troende.

I sesong én av På tro og Are møtte vi blant annet en buddhistisk familie i Osens forsøk på å forklare religionen for norske seere­. Familien opplevde seg feilaktig framstilt, og blant andre Buddhistforbundet klaget programmet inn til Pressens faglige utvalg (PFU). PFU konkluderte med at programmet ikke brøt med god presseetikk.

– Er du fornøyd med hvordan du framstår i programmet?

– Jeg kjente meg absolutt igjen. Han framstiller oss på en god måte og jeg synes hovedbud-
skapet vårt kom fram, sier Haddal­.

Helhetlig bilde utenfor programmet

Jarle Haugland, daglig leder i Familie og medier, understreker at han ikke har fulgt med på serien, men forteller at de har mottatt noen henvendelser om at framstillingen av kristne er skeiv.

– Det viktige her er ikke hvordan enkelte troende eller menigheter framstilles i ett program, men hvordan tro blir behandlet i offentligheten som sådan. Det er bra at de tar opp livssyn og ulike trosretninger. Vi som kristne må våge å møte dette med åpenhet. Vi må være så tydelige og aktuelle for mediene at de formidler et helhetlig bilde, sier Haugland.

Ser på hva religionene har til felles

Programleder Are Sende Osen kjenner seg ikke igjen i Sissel Nilsens påstander.

– Nilsen må få mene hva hun vil, men hvis hun oppfatter­ at jeg har vært sjikanøs og respektløs og framstiller intervjuobjektene som klovner, har hun en oppfatning­ som er stikk motsatt av det jeg har forsøkt å oppnå med serien­. Jeg prøver å ta for meg det vi har felles framfor forskjellene. Det trenger vi i verden i dag, for å være litt pompøs, sier Osen.

Der forrige sesong tok for seg de store verdensreligionene, 
med ett program dedikert til hver, er denne sesongen strukturert ut fra fire tema: Helbredelse­ gjennom­ tro, jakten på Jesus­, prisen­ for paradis og den åndelige opplevelsen­. Osen mener­ de går langt for å unngå at noen framstilles på en unyansert­ 
måte.

– Det er viktig at de som er med i programmene ikke skal angre på det. De slipper meg og kamera inn i hjemmene sine. Det er en tillit jeg nødig vil misbruke.