Kultur

En nytolkning og et oppgjør med Faust, Goethes nasjonalepos, er kanskje den mest oppsiktsvekkende forestillingen på Nationaltheatret vårprogram for 2019. Ellers rommer programmet verk fra et stort spekter av tid, rettet mot ulike målgrupper.

Vi må snakke om Faust beskrives slik: «Det er på tide å slutte mens leken er god. Patriarkatet har utspilt sin rolle, og det har også Faust. Som historisk litterær ­figur, som tysk nasjonalepos og som symbol». I kjølvannet av metoo, vil den islandske regissøren Thorleifur Örn Arnarsson, sammen med dramatikeren Mikael Torfason, ta et oppgjør med Faust som et symbol på et utdatert, patriarkalsk system.

Ingen helt

Goethes tragedie baserer seg på en tysk legende fra 1500-tallet. Den lærde Faust inngår en pakt med ­Mefistofeles, en djevelskikkelse som i sin tur har et veddemål gående med Vår ­Herre. Faust forfører den uskyldige Gretchen, som i en umulig situasjon dreper barnet hun føder og havner i fengsel.

Teatersjef Hanne Tømta kommenterer til Vårt Land at Faust heller ikke i original­stykket er noen heltefigur.

– Han er ikke forherliget, men han er mystifisert, sier hun.

– Er oppsetningen kun en kritikk av Goethes Faust, eller ligger det også en kjærlighet til stykket i bånn?

– Det er begge deler, men mange ting har endret seg i samfunnet, og det vil alltid være ting i litteraturen det er verdt å holde fram og diskutere. I Faust holdes karakteren Gretchen, et barn, fram som et kjærlighetsobjekt. Det må vi kunne ­diskutere etter metoo, sier hun.

Samtid og antikk

Foruten Faust, rommer vårprogrammet blant annet en versjon av Evripides' Medea, kombinert med et bestillingsverk av svenske Athena­ ­Farrokhzad. Regien står Kjersti Horn for. Hanne Tømta kaller det at Farrokhzad skriver seg inn i den gamle, greske tragedien for «et kupp».

Av ny, norsk dramatikk byr programmet blant annet på Arne Lygres Meg nær, som settes opp i mars. Stykket handler om en kvinne som opplever at alt endrer seg når moren dør. I 2019 fyller Jon Fosse 60 år. På Nationaltheatret settes ett av hans tidlige stykker, Natta syng sine songar, opp med regi av den franske regissøren Laurent Chétouane.

For familien

Den utrolige historien om den kjempestore pæra er et tilbud til de minste – eller hele familien – som det heter. Forestillingen er basert på den populære bildeboka til Jakob Martin Strid. Erlend Loe, som har oversatt boka, står også for dramaturgien i oppsetningen.

– Vårprogrammet er et bilde på hva Nationaltheatret skal være, sier Tømta, og legger til:

– Smalt, men bredt.

INTERESSERT I TEATER? Les aktuelle anmeldelser her!