Kultur

Forsømmer arv

Verdensarvstatus skaper økt turisme. Kritikere mener at UNESCO ikke tar nok ansvar i etterkant.

Bilde 1 av 2

UNESCOs kulturarvsmerking er aktuell her i Norge i forbindelse med opptaket av Norsk Hydro sitt anlegg for kunstgjødselproduksjon i Notodden og Rjukan.

Ifølge den danske avisen Politiken raser en debatt internasjonalt om UNESCO er gode nok til å sikre verdensarven mot blant annet turister. For eksempel kritiseres UNESCO for å bøye seg for lobbyisme. I bydelen South Bank i London har stor nybygging ifølge kritikere kompromittert Westminster-slottets status som verdensarv. Byggerne skal visstnok ha blitt oppfordret av UNESCO til å stanse utbyggingen, før FN-organisasjonen ga seg etter lobbyarbeid.

Til den britiske avisen The Guardian sier en talsmann fra Twentieth Century Society, som jobber med bevaring av landets kulturarv:

– Når et slikt organ gir etter for press og ikke tar ansvaret sitt alvorlig, forsømmer man ikke bare verdensarven, men man mister også sin egen autoritet og troverdighet.

LES OGSÅ: Den greske kulturarven er truet

Gode valg

Prosjektleder for UNESCOs verdensarv i Telemark fylkeskommune, Eystein M. Andersen, var til stede under tildelingen i den tyske byen Bonn på søndag. Han mener at årets komité gjorde gode og gjennomtenkte valg av nye opptak til kultur­arvsmerkingen. Som del av Telemarks søknad på vegne av anleggene til Norsk Hydro, la de ved en framdriftsplan om tilrettelegging for besøkende.

– Jeg tror ikke at vi kommer til å merke så mye slitasje på grunn av at mange turister kommer for å se på bygningene. Dette er industribygninger som er laget av betong og er ganske store. Det var egentlig ikke nødvendig å gjøre så mye for å forsterke bygningene, sier Andersen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ryddig komité

Prosjektlederen mener at UNESCO ikke kan beskyldes for lobbyvirksomhet, heller diplomatisk virksomhet.

– Jeg har inntrykk av at komiteen var ryddig. Det skal sies at hvis vi nå lener oss tilbake og ikke gjør noe, så skjer det heller ikke noe, som vi har sett i andre land som har kommet på verdensarvlisten. Vi må gripe sjansen som vi har fått. Da kan effekten av denne merkingen være svært positiv, sier han.

Telemark fylkeskommune har en fordelingsplan og skal søke midler fra staten, som har en egen post for støtte til verdens kulturarv i Norge.

– Vi skal skape en egen formidlingsplattform og tilrettelegge­ for publikum, sier Andersen.

Vedlikehold

Ifølge Fortidsminneforeninga for Sogn og Fjordane, som har ansvar for Norges stavkirker, har turismen til verdensarvstedet Urnes stavkirke økt, men ikke i den grad at det utgjør noen fare for kirken.

Riksantikvaren startet i 2001 et program for istandsetting og konservering av alle norske stavkirker, der mange var i dårlig stand etter manglende vedlikehold. Prosjektet er nå i sin sluttfase og Urnes stavkirke er ferdig satt i stand.

Siden stavkirken ble opptatt som kulturarv av UNESCO i 1979 har den vært en av de best vedlikeholdte stavkirkene i Norge, men måtte likevel gjennom omfattende restaurering, blant annet av grunnmur, gulv og malerier.

Tilsynshaver ved Urnes stavkirke, Marit Bøen, har vært med siden kirkens oppstart som ­turistattraksjon i 1979. Over ­telefonen kan hun si at de har hatt fire busslaster med turister i dag. Turismen har økt gradvis, men hun mener at de ikke har trengt andre tiltak enn å begrense­ antall besøkende som får gå inn om gangen.

– UNESCO skal ha regelmessige rapporter og vi hadde besøk av en komité for en del år siden. Jeg vet ikke så godt hva jobben deres er, men andre land trenger nok mer penger fra UNESCO enn oss, sier Marit Bøen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur