– Forholdet vi har til dyr utfordrer moralen vår

– Interessen for hva som gjør oss mennesker unike sammenlignet med til andre arter, er ikke et rent vitenskapelig anliggende, men heller et behov for å kunne leve med praksisen vår, sier Bjørn Ramberg, som er filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Han minner om at måten vi tradisjonelt bruker dyra på, blant annet som mat, får konsekvenser for hvordan vi ser på dem.

– Det gjør det vanskelig å være komfortabel med kunnskapen vi har om dyrs opplevelse av verden. Hvis vi legger darwinismen til grunn, betyr det at menneskets psyke er et resultat av evolusjonsprosessen. Da bør det ikke være ei bombe at også andre arter kan ha disse egenskapene.

– Så dersom vi hadde slutta å bruke dyr, ville ikke spørsmålet vært relevant?

– Vi mennesker bruker hverandre også. Men den voldsomme måten vi bruker dyr til å tilfredsstille våre behov på, utfordrer våre moralske prinsipper.

LES OGSÅ: Thomas ville rømme fra hverdagen, så han ble geit

Forholdet til Gud

– For kristne som godtar evolusjonslæren, går skillet mellom dyr og mennesker i forholdet til Gud, sier Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet.

Han er aktuell med boka Evolusjon eller kristen tro? - Ja takk, begge deler!, sammen med Bjørn Are Davidsen.

– Når du ser på de biologiske utviklingstrekkene, vil du kunne se en gradvis overgang mellom dyr og menneske. De mest avanserte dyreartene får til ting som små barn ikke får til. Hvis du for eksempel snakker om språklighet, bevissthet eller selvbevissthet, vil en flink ape score bedre enn et lite barn, sier Søvik.

Dermed kan de som ikke tror Gud finnes, få problemer med å rettferdiggjøre at alle mennesker er like mye verdt når en del dyr har funksjoner som overgår menneskenes.

Filosofen Peter Singer er den som kanskje har gått lengst i å trekke slike konklusjoner. Hans definisjon av en person er et selvbevisst vesen som er i stand til å ønske sin fortsatte eksistens. Dermed vil nyfødte babyer og mennesker med stort mentalt handikap ikke kunne regnes som personer.

– Med slike argumenter kan det være vanskelig å begrunne hvorfor du skal holde i live en multifunksjonshemmet person, men ikke en flink hund. Som kristne er det gudsrelasjonen som avgjør hva som er et menneske. Bibelen sier at mennesket er skapt i Guds bilde, og Gud elsker alle mennesker like mye. Da kan du ha et menneske som ikke har en fungerende hjerne, men som likevel har fullstendig verdi, sier Søvik.

LES OGSÅ: Er sjimpansen Tommy en person?

Menneskeverd

1700-tallsfilosofen Jeremy Bentham mente det viktigste ikke var dyrets kognitive evner, men om det var i stand til å føle lidelse. Bjørn Ramberg mener vi bør ha åpent sinn for hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom oss og andre arter.

– I et darwinistisk perspektiv er det liten grunn til å tro at bevissthet bare finnes hos mennesker. Vi må passe oss både for å frakjenne andre arter subjektive evner, men også for å tolke dem som mennesker.

– Men hva med menneskeverdet?

– Det er en helt sentral verdi. Grunnmuren i vår moral er at vi tilkjenner mennesker, men også andre arter, verdi utover den rent instrumentelle. Likevel er et godt og verdifullt menneskeliv annerledes enn et dyrs liv. Dyr som lider, har bare lidelse, mens et menneske kan inkorporere en grad av lidelse i et meningsfullt liv, sier Ramberg.

Han understreker at dyrevelferd ikke handler om å minimere menneskets verdi, men heller om å tenke bredere om hvilke arter som har egenverdi. Likevel skal ikke et menneskeliv måles i hvilke evner det har eller graden av kognitiv utvikling.

– Da beveger vi oss i en ganske skummel retning. Vi tilkjenner mennesket verdi – det er en forpliktelse vi tar som samfunn.