Forfattere på spor av tapt tid

Bokhøsten preges av fortellinger om mennesker som går gjennom gamle minner for å forstå seg selv bedre. – Når du står ovenfor et veivalg, kan du føle deg alene. Da trenger man noe å lene seg mot, sier Levi Henriksen.

– Det er ­vanskelig å skrive uten døden. Det er den største sannheten fra den dagen vi blir født, sier Levi ­Henriksen. Hans neste roman ­baserer seg på prosessen hovedpersonen må gjennom når han ­arver familiens gamle hus.
Publisert Sist oppdatert

Blant bokhøstens utgivelser har flere forfattere bevegd seg inn i minnenes landskap i møte med døden. En far går bort, en gammel mann driver inn og ut av demens. På leting i mørkeloftet, i det gamle familiehuset eller i hukommelsen vender henholdsvis Mette Karlsvik, Levi Henriksen og Bergljot Kaslegard tilbake til livet som en gang var. I selskap med Morten Bjergas, Rebecca Wexelsen, Thomas Espevik og Mari Tveita Stagram skriver de seg alle inn i den personlige erindringslitteraturens sjanger denne høsten.

Minnearbeid

– Det er vanskelig å skrive uten døden. Det er den største sannheten fra den dagen vi blir født. Kjærligheten er der kanskje for noen, men døden er der for alle, sier Levi Henriksen. I september kommer hans nye roman Her hos de levende på Gyldendal. Romanen baserer seg på hans avdøde fars livshistorie og minnearbeidet den fiktive Levi tvinger seg til å gjøre når han arver familiehuset.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP