Kultur

Forfatter Peter Høeg er i tvil om lesningen gir vekst

Peter Høeg tror han kan utrette mer med undervisning i empati enn på å skrive enda en roman.

Daniel Øhrstrøm, Kristeligt Dagblad

Oversatt av Arne Guttormsen

– Naturvitenskap og åndelig praksis har mer til felles enn man skulle tro, mener forfatteren Peter Høeg. Hele verden ble forandret på Blegdamsvej 17 i København. På denne adressen i 1921 opprettet fysikeren Niels Bohr det daværende Institut for teoretisk fysik, som straks ble kjent som Niels Bohr Institutet, fordi det danske fysikkgeniet der kunne samle alle de største fysikere omkring seg.

Allerede året etter mottok han Nobelprisen i fysikk, men verdien av den kvanteforskningen som Bohr og hans kolleger utviklet, er mildt sagt større. I februar 2001 antydet Scientific American i en artikkel at en tredjedel av den samlede, globale omsetning det året, hele 30.000 milliarder dollar, var resultat av produkter og emner som direkte hvilte på forskning relatert til kvantefysikk.

Det skriver forfatteren Peter Høeg i et essay i den nye billedboka Unity of Knowledge om Niels Bohr Institutet, som også var rammen for Høegs roman Effekten af Susan fra 2014.

Ansvar

Det er ikke noe å si på at Peter Høeg kaller vitenskapshistorien for «romanen over alle romaner». For svært mye har skjedd siden den italienske fysikeren Alessandro Volta oppfant det første enkle batteriet i 1800. Men med vitenskapens store makt følger også et stort ansvar, påpeker Peter Høeg. Han har selv fått guide forskerne på instituttet i meditasjon. For vitenskapen er altfor viktig til å overlate den til vitenskapen, som han sier. Niels Bohr var selv rask med å innrømme at «vi må huske at naturvitenskapen bare beskjeftiger seg med et smalt utsnitt av summen av den menneskelige erfaring». Selv mener Peter Høeg også at han har funnet et dypere grunnstoff enn alle andre grunnstoffer – bevisstheten.

– «Dere tror at det egentlige er materien, og at det rundt den er en atmosfære av bevissthet. Det forholder seg helt annerledes. Det er bevisstheten som er det egentlig grunnstoffet», sa jeg til fysikerne, og det virket som om tanken skremte dem. Men det er faktisk ganske enkelt. Det finnes ingenting i den menneskelige verden som det ikke er bevissthet i. Planeten Venus kommer ikke til oss og presenterer seg selv. Den finnes fordi den finnes i vår bevissthet. Og hvis man vil redusere alt til kjemi og for eksempel si at Gud sitter i temporallappen, er det ikke temporallappen som sier det selv. Vi peker selv på den, og det gjør vi med vår bevissthet. Bevisstheten opptrer i alt vi snakker om. Det er bevissthet i det når jeg peker på stjernene eller lar en håndfull sand fra Dueodde gli gjennom fingrene mine. For tiden spør mange i klimadebatten om universet over hode blir endret hvis mennesket forsvinner, og da vil jeg si at det gjør det.

– For universet slik vi kjenner det, består av vår bevissthet, sier Peter Høeg.

Peter Høeg, forfatter mm.

Peter Høeg er aktuel med ny bog om Niels Bohr instituttet 

Vækstcenter for Arbejde Udvikling og Meditation
Rørbækvej 10, 8766 Nørre Snede, Danmark

Optaget d. 17,06,2020

© Niels Åge Skovbo /FOKUS FOTO Copyright.

– Det beste jeg kan oppnå med en bok, er at folk ønsker å lese den neste for å få en ny opp­levelse, mens de mennesker jeg underviser, er klare til å legge om livene sine, sier Peter Høeg. Foto: Niels Aage Skovbo

Vekstsenteret

Vi møter ham i Nørre Snede i Midtjylland, i et meditasjonslokale i en vakker, lys bygning under et tak som har form som et marsipanbrød. Han er i godt humør etter et nesten tre måneder langt stilleretreat som også har gitt ham overskudd til tre timer samtale. Gjestfritt serverer han afrikansk te med så mye rørsukker at man nærmest reiser rett til Ghana via ganen. Da døtrene hans var små, bodde han i lange, årvisse perioder i Ghana og Tanzania slik at de skulle komme tettere på mammaens afrikanske kultur og språk. De siste 13 årene har han bodd og undervist her ved Vækstcentret, som han betegner som et slags universitet for spirituell utvikling.

Den kjente forfatteren har siden gjennombruddsromanen Frøken Smillas fornemmelse for snø (1992) lesere over hele verden. Her bruker han paradoksalt nok blant annet tiden på å undervise i hvordan man kobler språket helt ut. For den dypeste erkjennelse er den språkløse erkjennelse, forklarer han.

– Når man slapper dypt nok av, slipper man også språket, og når man så slapper enda dypere av, begynner materien å forsvinne, slik at kroppsfølelsen blir til lys og kjærlighet, sier han.

Det er en tanke som han har skremt flere av fysikerne på Niels Bohr Institutet med. Men slik er det man kommer inn til det han kaller «kilden» og andre kaller Gud, hvorfra alt på et dypere plan har sin kilde enn man kan forklare med formler på en forelesningstavle, forklarer han.

Verken matte eller fysikk

Han har selv vært opptatt av naturvitenskap siden han var guttunge. Han møtte av forståelige grunner aldri Niels Bohr, men han slukte i tidlig alder historiene om den danske forskerens bedrifter og geniale ideer.

– Jeg har en livsvarig, men ikke gjengjeldt, kjærlighet til naturvitenskapen. Jeg elsker den, men den elsker ikke meg.

– Er det ikke nesten for beskjedent?

– Nei, det er dessverre sant. Jeg var ikke særlig god verken i matematikk eller fysikk. Men jeg elsket grafenes skjønnhet, å føre inn fine fysikkrapporter og kjemiforsøkene. Og jeg ser en dyp skjønnhet i matematikk.

– Lengre inne i min bevissthet tror jeg også at det handler om en lengsel etter klarhet. Der er så mye sludder, forførelse og unødig lidelse på grunn av uklarhet i verden, så klarheten i naturvitenskapen og dens gjeld til opplysningstiden, har alltid opptatt meg. Jeg elsker det når man virkelig forstår mennesker klart. Og det opplevde jeg fra jeg var liten, at naturvitenskapen kunne gi.

Peter Høeg, forfatter mm.

Peter Høeg er aktuel med ny bog om Niels Bohr instituttet 

Vækstcenter for Arbejde Udvikling og Meditation
Rørbækvej 10, 8766 Nørre Snede, Danmark

Optaget d. 17,06,2020

© Niels Åge Skovbo /FOKUS FOTO Copyright.

Det beste jeg kan oppnå med en bok, er at folk ønsker å lese den neste for å få en ny opplev­else, mens de mennesker jeg underviser, er klare til å legge om livene sine, sier Peter Høeg. Foto Niels Aage Skovbo

Åndelig opplevelse

Lenge lette Peter Høeg heller ikke etter sannheten utenfor naturvitenskapen.

– Jeg vokste opp i en kulturradikal familie uten noen interesse for religion. Og det var mine foreldre stolte av. Likevel gikk jeg på en streng, grundtvigiansk skole, hvor vi ofte var på gudstjeneste. Men jeg hadde problemer med dogmene om jomfrufødsel og legemets oppstandelse. Jeg har alltid også slitt med Luther, som jeg faktisk har lest en del av. Jeg opplever ham som en ekstremt aggressiv person for eksempel overfor Erasmus av Rotterdam.

– Igjen og igjen leter jeg etter den kristne medfølelsen i tekstene hans. Han sa også at alle forsøk på å gå inn i seg selv, er gjerningsrettferdighet. Og mange prester har dessverre fortsatt en angst for enhver innadvendt praksis.

Som voksen fikk Peter Høeg likevel en åndelig opplevelse som sendte ham i en ny retning.

– Da jeg var midt i 20-årene, krysset jeg Atlanterhavet i en seilbåt og gikk i land på Azorerne. Da de andre gikk ut for å feste, ville jeg i stedet gå en tur for meg selv i gamlebyen. Da endret bevisstheten seg. Det varte en times tid. Den ytre verden var inntakt, jeg så husene, himmelen og skyene og hørte fuglene og så videre, men bevisstheten var i en tilstand av våkenhet, som var høyere enn jeg hadde opplevd før. Det ga en følelse av åpenhet i hjertet og en følelse av samhørighet med mennesker og den fysiske verden omkring meg. Opplevelsen var at vi er innlemmet i noe som er mye større enn oss selv.

Se barnet

– Det har noe med nærvær og et åpent hjerte å gjøre. Jeg opplever ikke at det handler om religion, men om noe som alle kan få adgang til. Alle kan ikke bli forfattere eller matematikere, men i essensen av opplevelsen jeg hadde i Ponta Delgada på Azorerne, kunne jeg kjenne at dette var en medfødt mulighet for alle. Da jeg kom hjem, begynte jeg å lete etter muligheter for å oppleve det igjen. Nå er jeg endt her som forfatter og lærer, men med en kjærlighet både til naturvitenskap og forskjellige religioner uten selv å være dogmatisk.

Peter Høeg lar blikket gli ut mot de viltvoksende løvetennene i gresset utenfor, før han legger til:

– Bohr hadde rett i at vitenskapen bare er en flik av den måten man kan forstå virkeligheten på. Vi fanger bare en bestemt del av virkeligheten med det vi kan forstå og forklare. Det er helt banalt.

– Kjærligheten kommer man for eksempel aldri til å forstå. Kjærlighet er et mysterium.

– Når man ser på et barn, åpner bare hjertet seg. Begynner jeg å forklare det med biokjemiske prosesser, så reduserer det jo hjertefølelsen, fordi forståelsen lukker meg inne i en boks som er mye mindre enn selve fenomenet. Vil man oppleve kjærligheten, må man gi slipp på forståelsen og hengi seg til kjærligheten. I det øyeblikket åpner du for en virkelighet som er mye større enn forståelsen. Det gjelder også inspirasjonen. Det hele blir kaldt hvis man bare bruker forstanden.

– Grundtvig skriver: «Da lærte jeg arme, i midvinter sval, at lys uden varme er Helvedes kval». Det er meget dypt sagt, ikke sant? nærmest hvisker Peter Høeg og fortsetter.

Viltvoksende forstand

– H. C. Andersen er inne på det samme i eventyret 'Snødronningen' hvor han beskriver risikoen for kulden i forstandsspillet, når man har mistet kontakten med hjertet og kroppen. Det skjer for Kay som får en glassplint fra trollspeilet i øyet og hjertet, som gjør at han glemmer kjærligheten midt i sin egen klokskap.

– Det er hjertet som er kompasset. Det er ikke noe kompass i forstanden eller kreativiteten, den er viltvoksende som løvetannen der ute. Forstanden vil alltid bare kunne se hvor langt noe kan gå. Hvis noe kan oppfinnes, blir det oppfunnet, og hvis noe kan utnyttes, blir det utnyttet.

– Kompasset er i hjertet. Det gjelder også i genteknologien som kanskje er det aller mest risikable for tiden. Vitenskapen er for viktig til at vi kan overlate den til vitenskapsmennene. Vi er nødt til at ha etikken med. Vi er nødt til å ha hjertet og medfølelsen med. Mye ble vunnet, men noe gikk også tapt da religion og vitenskap skilte lag i opplysningstiden.

Siden den tid har vitenskapen lidd under en forståelig, men ikke alltid konstruktiv angst for igjen å bli undertrykket av religionen. Men ved bruddet med religionen, risikerer man også å glemme etikken.

Empati må dyrkes

Niels Bohr visste at etikken var helt nødvendig, så han ble engstelig da det gikk opp for ham hva atombomben kunne brukes til. De siste 20 årene av livet prøvde han å bli politiker.

Han snakket med Winston Churchill og i 1960 skrev han et berømt dokument hvor han bønnfalt verdensledere om å unngå å bruke atombomben. Bohr var en stor humanist, men hadde den naive tro at empati utvikles av seg selv når folk blir opplyst.

– Men det er jo ikke vår erfaring. Det er en av grunnene til at jeg jobber med barn for å utvikle deres empatikompetanse. For empati og hjertets naturlige empati gror ikke som hår og negler. Man er nødt til å bevisstgjøre det og lage indre øvelser og kontaktøvelser, hvis man vil at det skal vokse.

– Hvordan oppøver man empati?

– I stedet for å bli i tankene, kan man ganske enkelt gjøre mennesker oppmerksomme på hjertet. Simpelthen brystregionen hvor den empatiske skala av sympati, vennlighet, kjærlighet, medfølelse og takknemlighet reflekteres.

Hvis du i kontakt med et medmenneske kjenner deg presset og er i ferd med å blir redd eller sint, så kjenn etter hvordan du puster. Noen barn forstår det umiddelbart. Man trenger ikke universitetsutdannelse for å lære empati.

Menneskemøter

Likevel mener Høeg naturvitenskapelig og spiritualitet har mer til felles enn man skulle tro.

– Det er påfallende at både Bohr og Kierkegaard snakker om å kaste seg ut. Hos Kierkegaard handler det om tro, i kvantemekanikken betyr det noe annet. Likevel virker det som den høyere åndelighet er bygget opp slik vitenskapen er. Den er i liten grad basert på dogmer eller tro, mer på erfaring.

– Naturvitenskapens objektivitetsbegrep er en dialog mellom fagfolk, og i mystikken er der også en dialog mellom mennesker med erfaring. Det handler om møter, og jeg tror at livet i stor grad handler om møter mellom mennesker. Naturvitenskapen har utviklet en form for dype møter mellom mennesker, og spiritualiteten har utviklet en annen, men det er fascinerende hvordan de ligner på hverandre. Det er også tankevekkende at noen av kvantefysikkens innsikter - som i troens verden - er formulert som paradokser, for eksempel i Bohrs komplementaritetsteori, påpeker han.

– Vi er nødt til å akseptere at ting ikke kan sammenfattes i ett begrep. Lys er både bølger og partikler. Og i kvantefysikken har en partikkel ikke en eksistens, men en sannsynlighet for å eksistere.

– To partikler som engang har møttes vil også alltid stå i en form for kontakt som gjør at de svinger på en bestemt måte i forhold til hverandre uansett hvor langt de er kommet vekk fra hverandre i tid og rom. Og det minner om høye spirituelle erfaringer hvor man sier at hvis to mennesker har møttes i en tilstrekkelig dyp tilstand, vil deres bevisstheter alltid ha en forbindelse uansett hvor langt de kommer fra hverandre, sier Peter Høeg og bevarer øyekontakten i et avvergende smil.

Tier om det største

– Jeg vet godt at det ikke er det samme. Naturvitenskapen sier heller ikke noe om det guddommelige. Det kan den ikke. Den begrenser seg til det, som Bohr kaller en bitteliten del av virkeligheten. Og den kan ikke si noe om hvorvidt Gud eksisterer. Men interessant er det at avansert naturvitenskap og spiritualitet minner om hverandre på den måten.

Niels Bohr var selv opptatt av taoismen. Da han mottok den høythengende, danske elefantordenen og skulle ha et våpenskjold, valgte han Ying Yang-symbolet.

– Den første setningen i Tao te ching, taoismens store grunnbok, er at «Den tao som man kan snakke om, ikke er den virkelige tao». Og Bohr understreket også at naturvitenskapen ikke sier noe om virkeligheten, men hva den kan si om virkeligheten.

– For språket og det naturvitenskapelige språk er ikke den virkelige verden, men bare et skyggebilde. Og i den høye mystikken sier man at så lenge man kan snakke om det, så er det ikke mysteriets kjerne. For i det øyeblikk man virkelig åpner for det guddommelige, sier for eksempel den store, kristne mystiker Eckehart, så må man slippe form, farge, innhold og alt språk.»

– Likevel utkrystalliserer både religion og naturvitenskap seg jo i konkrete dogmer og læresætninger, som man kan tro på.

– Ja, og hvis jeg hadde tenkt på det, hadde jeg også skrevet det i boken. For man vil alltid prøve å konkretisere den mer abstrakte erkjennelsen, men den dypeste erkjennelse kan ikke språket romme.

– Er din trang til å språkliggøre verden blitt mindre?

– Nei, jeg tror jeg resten av mitt liv vil være opptatt av å uttrykke det stadig mer presist, samtidig som jeg også vil være stadig mer opptatt av å kunne slippe tak i språket. Der er en tid for alt. En tid til å være intens språklig, og en tid til å slippe språket.

Vil gi videre

– Hvor er du nå?

– Nå har jeg vært i et tre måneder langt retreat hvor jeg har vært svært stille, og nå følger åtte måneders intens formidling i tre retreater ved Vesthavet. Vi har vært i en paradisboble, mens resten av verden har lidt under koronakrisen. Derfor skal vi også gi noe videre. Noen ganger tenker jeg at jeg med undervisning kan gjøre mer for mennesker enn gjennom litteratur.

– Det beste jeg kan oppnå med en bok, er at folk ønsker å lese den neste for å få en ny opplevelse, mens de mennesker jeg underviser, er klare til å legge om livene sine. Og det krever at man både gjør dialogøvelser og indre øvelser. Derfor er det et privilegium å få lov til at møte mennesker og følge dem i intense utviklingsprosesser.

– Det er vanskeligere som forfatter, så nå tror jeg at jeg skal prioritere undervisningen.

– Har du ingen romanidéer du ikke kan slippe?

– De idéene melder seg alltid av seg selv, men jeg ber dem om at gå et annet sted. For jeg er opptatt.

Liten tro på lesning

– Kan man ikke også åpne mennesker gjennom litteraturen?

– Jeg har lest mye, og jeg har sett mennesker bruke hele livet på å lese. Og jeg føler meg ikke sikker på at det nødvendigvis fører til markant menneskelig vekst. Jeg beklager å måtte si det, men jeg er ikke sikker på at litteratur og lesning i seg selv er foredlende. Men jeg vet med sikkerhet at man kan nå til dypere meningsfylde og mellommenneskelig kontakt gjennom en indre praksis og trening av empati.

– Noen sier at lesning også er en øvelse i empati, fordi man kan tvinge seg selv til at sette seg i et annet menneskets sted gjennom litteraturen.

– Kanskje, men du sitter der i sofaen og hygger deg med en kopp kaffe og leser om andre mennesker. Spørsmålet er om den empatien du tar til deg der, er til nytte når noen sniker seg forbi deg i køen på butikken. Det er større sjanse for at den følelsesmessige stabiliteten du kan trene gjennom nærværs- og kontaktøvelser er til nytte.

– Men man kan vel også betrakte litteraturen som en måte å åpne seg mot verden i stedet for å sitte her og meditere?

– Ja, sikkert. Spørsmålet er hvordan man bruker tiden best. Det tar meg to år å skrive en roman, og jeg er 63 år. Det vil si at hvis jeg er heldig, har jeg 10–15 år igjen å arbeide. Derfor tenker jeg også på hvor jeg kan være til best nytte for andre.

Døden nærmer seg

– I min alder blir bevisstheten om døden sterkere. Flere og flere av vennene mine er døde, og nå har koronaen forsterket tanken på døden. Det kan være noe godt i det fordi bevisstheten om døden kan få oss til å tenke over hvordan vi bruker dagene. Hvordan prioriterer jeg livet? Hvordan er jeg mot andre mennesker? Nå er jeg mest opptatt av de muligheter som ligger i å undervise i vennlighet og nærvær.

– Er det ikke et dilemma hvis man kunne nå ut til en million lesere i litt fortynnet utgave i stedet?

– Jo, jeg har ingen fasit. Man må spørre hjertet.

LES OGSÅ:

Ensomhetsfølelsen er kanskje det dypeste fellesskapet vi har, tror forfatter Peter Høeg

Bruken av kristne meditasjons-apper har økt under koronapandemien

Troen lever videre, også i samtidskunsten

---

Peter Høeg

  • Født i 1957. Dansk forfatter og retreatleder.
  • Mag. art. i litteraturvitenskap.
  • Forfatter av blant andre romanene Frøken Smillas fornemmelse for snø , De få utvalgte og seinest Gjennom dine øyne.
  • Bor og arbeider i Vækstcentret hvor han også underviser i spirituell praksis.
  • Aktuell i forbindelse med essaysamlingen Unity of Knowledge – utgitt av forlaget Strandberg Publishing i samarbeid med Niels Bohr Institutet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur