Kultur

– For små sko trykker overalt

Kirkerådslederen forventer at politikerne tar ­konsekvensene av at kirken er landets raskest voksende kulturarena.

I en serie artikler har Vårt Land sett på kunsten og kulturen sin plass i Den norske kirke. Etter åtte rødgrønne år og tre kulturløft, har fire år med blå kulturpolitikk aktualisert spørsmålet: ­Hvilken farge er best for den kirkelige kulturen? Hvor er det skoen trykker de neste fire årene?

– Saken er at skoene er for små og da trykker de både her og der, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet.

Les også: Kirken er den nye kulturscenen

– Evnen og viljen til å satse på kunst er stor i kirken. Det ­viser seg blant annet i at kirken er den ­neste største ­kulturarenaen og den som vokser mest. Vi er i ferd med å få en bevissthet og en ­offensiv holdning til hvor viktig kunsten er i kirken, men også en forståelse for betydningen kirken har for kunsten. Skoen trykker når det gjelder den offentlige ­erkjennelsen av hvor viktig kirken er for kunst og kultur i landet.

Les også: Tre kantorer i full stilling

Hun mener kampen om kronene er avgjørende og nevner flere områder: Størrelsen på kantorstillinger, Norsk Kulturråds søkbare midler og forståelsen av Olavsfestdagene som ikke lenger er knutepunktfestival.

Få signaler

På spørsmål om hvilke politiske signaler som gir henne håp, tenker hun seg nøye om før hun svarer.

– Ikke veldig mye. Jeg etterlyser en klarere erkjennelse av kirkens bidrag og at politikere tar konsekvensen av dette. Gi oss flere frie, søkbare midler, sier Raaum.

Hun viser til Norsk Kulturråds ordning for kirkemusikk som kom med kulturminister ­Valgerd Svarstad Haugland.

- Kirkemusikkordning er ­eksempel på et politisk ­initiativ som har betydd en forskjell i hele landskapet. Vi har sett ­liten ­effekt av denne regjeringens gaveforsterkningsordning, sier Raaum.

Les også: Korarbeid favner bredt

Krumtappen

Anders ­Hovind er nestleder i Musikernes ­Fellesorganisasjon som organiserer kantorer. Han minner om at organistene er krumtappene i kirkens lokale kulturliv.

– Fulle stillinger og større stillinger er en absolutt forutsetning for at kirken skal lykkes med sitt kulturliv, sier han.

Den kampen kjempes overfor de lokale fellesråd. Når det gjelder valgkampen, minner Hovind om at staten gir kirken en pengesekk som skal rekke til alt.

– Vi har sett at Høyre/Frp-regjeringen har beskåret kirkebudsjettene gang på gang og latt det være opp til Kristelig Folkeparti å kjempe pengene ­tilbake. Det har vært helt nødvendig for at vi skal kunne lykkes med ­prosessen å skille stat og kirke, sier Hovind.

Les også: Barnekorene ble glemt i milliardreform

To pengesekker

I penge­sekken fra staten ligger også pengene til kirkens kultur.

– Der ligger også domkirkemillionen sammen med prestelønninger, trosopplæring, diakoni og alt det andre. Kirkemøtet er derfor det stedet vi må lobbe for å få mer penger til kultur og kirkemusikk. Valgkampen har således ikke noe særlig betydning for kirkens kunst og kultur, sier Hovind.

Også kirkemusikkmidlene er avhengig av rammebevilgninger til Norsk Kulturfond som er 900 millioner Kulturrådet deler ut for å «styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig».

– Sammen med pengesekken til Den norske ­kirke, er den sekken den eneste ­stortingspolitikere kan gjøre noe med størrelsen på, sier MFO-lederen.

Messias klarer seg

Når verdier er blitt et valgkamptema, venter domkantor Kjetil Almenning spent på om politikere våger å snakke høyt om kulturen som en verdi. Han mener de siste fire årene med blå-blå regjering har gitt mer penger til de produksjoner som trenger det minst.

– Hvilke forventninger har du til valget?

– Når verdispørsmål nå er blitt en del av valgkampen, ­håper jeg de våger å snakke høyt om ­kulturen som verdi. Dersom det skjer, vil det være tydeligere forskjeller mellom partiene, tror ­Almenning.

Domkantoren i Bergen tror dreiningen av bevilgningene kan henge sammen med øket krav til egenfinansiering. Når en kirke inviterer til Mozarts Requiem ­eller Händels Messias, forventer de å fylle kirken og kan derfor budsjettere med høyere egen­finansiering. Almenning opp­lever at det er blitt vanskeligere å få støtte fra Norsk Kulturråd, men at en høyere egenfinansiering hjelper.

– Det er ikke når vi gjør ­Händels Messias vi trenger støtte. Utfordringen ligger i fremad­rettede produksjoner som våger å ta kirkemusikken videre. Gjør vi en ny pasjon av James MacMillan er antallet besøkende langt mer usikkert, men viktigheten langt større, sier ­Almenning.

Dommillionen

Dom­kantoren i Bergen er i den heldige ­situasjon at byen støtter opp om ­kirkemusikken.

Som leder for domkantor­kollegiet kjenner han forholdene også i de andre ­bispedømmene. Tilskuddet domkantorene får over statsbudsjettet har stått stille i mange år. Vi kaller det fortsatt for domkirkemillionen fordi det var der det startet og der det er forblitt.

- Når staten er inne med 150.000 kroner til hvert ­bispedømme er det ikke mye å slå i bordet med. Vi forventer en kraftig økning for å få langsiktighet i planleggingen, sier ­Almenning.

Han presiserer at Oslo og ­Nidaros bispedømmer står i hver sin særstilling og får ­større ­bevilgninger. De ni andre 
bispedømmene deler en 
million.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur