Første gang jeg skulle gå i 8. mars-tog var jeg ukomfortabel. Ikke bare var det fremmed å se private, komplekse anliggender forenklet til slagord og paroler. Det var en energi i toget jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle møte, et sinne og en hardhet som skremte meg. Nå opplever jeg det annerledes. Nå tenker jeg at det sinnet og den hardheten er det som beskytter meg. Det har skapt rom for meg slik at jeg selv ikke alltid trenger å kjempe, slik at jeg selv ikke alltid trenger å være hard.

Innsiden

For det finnes en innside av kvinnekampen der erfaring deles, historier fortelles og kunnskap diskuteres i all sin kompleksitet og nærhet til det levde livet. Samtalene vi har oss i mellom er uvurderlige fordi de skaper felleskap og tilbyr noe annet enn debatt kan alene. Selv om det personlige fortsatt er politisk, så er det private og det offentlige ulike sfærer som tjener på å kunne holdes adskilt, uten at skottene på noen måte skal være vanntette.

Felles forståelse

En av parolene i årets 8. mars-tog flere steder i landet, krever mer forskning på kvinnehelse. Og kvinnehelse er et område som i altfor stor grad har vært overlatt til de private samtalene og nettforumene, som en slags hviskelek: «Følte du det også som en tåke lettet da du sluttet med p-piller?» «Smertene du kjenner kan være vaginisme eller vestibulitt.» «At du føler engstelse og har hatt panikkanfall kan ha med at du er i overgangsalderen å gjøre.»

Disse gode samtalene er basert på erfaring og ikke objektiv kunnskap. Ikke et vondt ord om kvinneguiden.no, men i spennet mellom de personlige fortellingene og den offentlige kvinnekampen, trenger vi en felles forståelse fundert på både faglighet og erfaring. Vi trenger litteratur.

Bokeksplosjon

Jeg snakket nylig med en bibliotekar som jobber med barne- og ungdomslitteratur. Hun mente det har skjedd «en eksplosjon» av bøker som omhandler fysisk og psykisk helse for begge kjønn, men også spesifikt kvinnehelse. Fra 2019 trakk hun særlig fram Jenteboka – Ellen og Ninas guide til puberteten, i tillegg til Femihelse som retter seg like mye til voksne som til ungdom.

Da jeg gikk på ungdomskolen bestod seksualundervisningen stort sett av visninger av filmer som Bare Bea (2004) og Tommys inferno (2005). At gutter og jenter som vokser opp i dag lærer mer om sin egen kropp, psyke og helse er veldig betryggende – både med tanke på den mykere innsiden og den hardere utsiden av kvinnekampen. Både for det private og det offentliges skyld, må kunnskap om kvinners helse slutte å være en hviskelek.

 

LES OGSÅ: 60 år siden den revolusjonerende pilla kom på markedet: «Fortsatt informasjon vi som samfunn må ha»