Film

Flere kvinner rundt Oscar

Flere kvinner enn tidligere er nominert til Oscar ­i ­kategorier som ikke har «kvinne» i navnet. Norske ­filmskapere håper det er tegn på varig endring.

«Joho! Årets Oscar-utdeling vil ikke være fullt så dominert av menn», skrev The New York ­Times om Oscar-nominasjonene som ble klare i går. Greta Gerwig er den femte kvinnen til å bli nominert i kategorien for beste regi, og for første gang er en kvinne – Rachel Morrison – nominert for beste foto. Dessuten handler fire av de ni filmene i klassen for beste ­fiksjonsfilm om kvinner.

Da metoo tok av i fjor høst, sa Vibeke Løkkeberg til Vårt Land at hun syntes det var på tide at det ble satsa makt og penger på å rydde opp:

– Når disse­ historiene kommer ut, og i et så stort omfang, ser det ut til at bransjen for første gang lytter. Når et studio bruker masse penger på å endre en ferdigstilt film etter anklager mot Kevin Spacey, må det gjøre noe med bransjen. Også her hjemme.

Så er spørsmålet:

Innvarsler antallet kvinner som er nominert til Oscar en varig endring i Hollywood? ­Eller er det en forbigående sideeffekt av metoo?

– Jeg håper og tror at vi ser ­begynnelsen på noe mer, sier Maria Ekerhovd. Hun er ­produsent i filmselskapet Mer film.

– I utgangspunktet kan det være en botsøvelse, men når bevisstheten om at kvinner ­lager vel så god og salgbar film blir større, er det ingen vei tilbake. I Hollywoods tilfelle vil det bryte opp en konservativ, økonomisk modell som sier at bare det som allerede har bevist at det er salgbart lar seg selge, sier Ekerhovd.

LES OGSÅ: I en revolusjon er det alltid noen som må dø.

Pengemaskin

Hva som ­selger er helt avgjørende for hvilke filmer Hollywood satser på. For kvinnenes del, er ikke det nødvendigvis dumt, mener ­Inger Merete Hobbelstad. Hun er filmanmelder og kommentator i Dagbladet.

– Hollywood er en gjennomkommersiell bransje, og flere filmer i de senere år med kvinnelige hovedpersoner ­eller kvinner som åpenbar målgruppe har blitt store suksesser. Gravity, Wonder Woman og The Hunger Games-trilogien er noen eksempler.

Ifølge Hobbelstad har det begynt å gå opp for de som sitter på pengesekken at de ikke bør overse en stor del av publikum.

– Samtidig er det en inngrodd overbevisning at kvinner ikke har noen terskel for å se filmer om menn, mens menn ikke vil se filmer om kvinner. Derfor går hovedrollene til menn, og det gjenspeiles i at de fremdeles får høyere honorarer enn kvinner, mener Hobbelstad.

LES OGSÅ: – Pressen beskytter overgripere.

Ikke bare metoo

Helene Aalborg er utdanna filmkurator og leder Feministisk filmklubb. Også hun mener vi har grunn til å være forsiktig optimistiske.

– Det har vært skeivfordeling i Oscar-nominasjoner og tildelinger i mange år. Både kvinner og minoritetsgrupper har vært underrepresentert. Hva som er en effekt av det og hva som kommer av metoo, er vanskelig å si. Men vi må holde på det mulighetsrommet som har oppstått, sier Aalborg.

Rettferdig fordeling

Her hjemme tror hun at det i ­utgangspunktet står bedre til – det er ikke kun markedet som bestemmer. Men fortsatt går det meste av pengene til filmer signert menn.

– Stockholm internasjonale filmfestival velger bevisst ut 50/50 filmer produsert av kvinner og av menn. Det er ikke snakk om kvotering. Når de gidder å lete etter gode bidrag fra kvinner, finner de vel så gode filmer. Det bør vi gjøre også i Norge, sier Aalborg.

Hun får støtte av Ekerhovd.

– Vi må kjempe for en 50/50-fordeling også av filmmidlene. Hvis flere kvinnelige filmskaper får finansiering, tror jeg vi vil få flere og bedre filmer. Ikke at kvinner lager bedre film enn menn, men vi vil se at talentet er ganske likt fordelt.

LES OGSÅ: Metoo vil endre bransjer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film