Kultur

– Flere kantorer må til

Tre kantorer i full stilling forklarer noe av kultursuksessen i Bodø domkirke. Domkantor Gro Bergrabb mener Den norske kirke må satse på flere kantorer i full stilling også i mindre menigheter.

«Har dere virkelig tre kantorer?» Når domkantor Gro Bergrabb i Bodø blir møtt med spørsmålet, svarer hun at de har mer enn nok å gjøre alle tre. De arbeider langt utover de pålagte oppgavene å traktere kirkens orgel.

Kirkerådet skal i september behandle strategien for Den norske kirkes kultursatsing. Rådet de får fra domkantor Bergrabb er entydig: Sørg for flere kantorer i full stilling og gode lokale tilskuddsordninger.

– Diakoner og kateketer har fulle stillinger. Kantorer i full stilling er sjelden rundt i landet, sier hun.

Penger er også avgjørende. Tidligere hadde Norsk Kulturråd en pott man kunne søke midler fra til lokale tiltak. Bergrabb etterlyser derfor gode tilskuddsordninger på bispedømmeplan.

LES OGSÅ: – Rammene for den gode kirkemusikken blir stadig smalere.

Prisbelønt

Nylig fikk Bodø domkor og Bodø domkirkes sangskole Bodø bys kulturpris. Bodø domkor og korskole. Prisen får de for en innsats gjennom mange år. Juryen peker særlig på store produksjoner som har vært et løft for byens musikkliv, og nevner Edvard Hoem og Sigvald Tveits populære kirkespill «Herr Petters Lovsang». Det er en satsing som ble gjentatt i fjor og som pågår over flere uker og inkluderer profesjonelle aktører, amatører og barn som lager en stor, scenisk forestilling i domkirka.

Domkirkens sangskole organiserer cirka 140 barn og unge i alderen 4–20 år, fordelt på sju kor. Juryen vektlegger at barn og unge i Bodø lærer å synge og får oppleve gleden av å delta i konserter som når ut til et stort publikum.

For Gro Bergrabb er det et stort poeng at barna gjennom koret lærer alt de trenger til å leve et liv som kristne.

– Gjennom generasjoner er barna blitt hjemmekjente i gudstjenestelivet og lært både salmer og liturgi, sier hun.

Lange linjer

Da Torkel Irgens kom til domkirka som ung kapellan i 1997, ble han satt rett til å lede barnegospel slik kapellanen hadde gjort før ham. Han kjenner domkirken godt etter 12 års tjeneste. I dag er Irgens kirkefagsjef i Sør-Hålogaland bispedømme. Både han og Bergrabb peker på de lange linjene. Stabilitet over tid er kjempeviktig, mener de. I august 1970 annonserte Domkirken at man ville starte en sangskole for barn og ungdom. Rundt 200 deltagere meldte seg. I 1984 begynte arbeidet med å få til en andre organiststilling. Markante kantorer og dirigenter som Magne Hanssen, Bjørn Andor Drage og Ragnhild Strauman har løftet det musikalske og bidratt til hele byens musikkliv. Den innsatsen gir suksess og oppslutning også i dag. En av barnekordirigentene har holdt på i 30 år.

LES OGSÅ: Kirken er den nye kulturscenen

Den andre suksessfaktoren begge peker på er den korte veien mellom jazzklubb, konsertscene og domkirke. Om det er Stormen Konserthus eller domkirken som setter opp store produksjoner, er det de samme musikerne som deltar. Barnekoret er med i høymesse og i nyttårskonserter på torget. Og til de årlige Luciakonsertene selges 2 000 billetter ut på få timer. Om det er Nordland musikkfestuke eller Bodø Internasjonale Orgelfestival så forventes det høy musikalsk kvalitet.

– Det er en lav terskel på å være med på et kirkelig arrangement, sier Irgens.

Fortsatt møter han de som var blant de 80 barna i koret og som husker det med glede.

– Musikk er en fantastisk måte å bygge menighet på. Om vi opplever at få mennesker kommer til gudstjeneste, kan vi kanskje se på muligheten for å arrangere en salmekveld en annen dag i uka. Jeg mener vi må ha frimodighet til å prøve andre måter. I Bodø har man arrangert salmepub-kvelder. Slik kan man ta trossuttrykket ut på byen, sier Irgens.

Få gutta med

Om domkirken skal nå enda lenger ut, mener han de bør se på hvordan de kan få flere gutter med seg. Selv om menigheten også har et voksende guttekor, er det flest jenter i korene. Andre utfordringer kan være å utvide kultursamarbeidet i større grad også med teatermiljøet.

– I hvilken grad er du redd for at kultursatsingen tar oppmerksomheten bort fra gudstjenesten?

– Ordet redd passer ikke inn. Jeg tenker heller at vi utvider. Jeg kan være urolig for de økonomiske ressursene til prestetjenesten. Men å åpne for samarbeid med hele kulturfeltet er noe hele menigheten skal være med på. Det er nok ikke langt unna at konsertene samler flere mennesker enn gudstjenestene, men det er ikke noe jeg ønsker å sette opp mot hverandre, sier Irgens.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur