Flatt jern for leselysten

Skrives det fattigromaner i 2015? Eller handler romaner bare om livet til forfattere og litteraturvitere? Spørsmålet stilles på litteraturfestivalen Bøker i Bø i morgen, 1. mai. Helene Guåker er en av forfatterne som deltar.

Masse idéer

I vinter møtte hun yrkesfagelevene på Lena videregående skole. Siden har klassene lest høyt fra hennes debutroman Kjør!. Lærerne forteller at alle følger intenst med i fortellingen om Marianne og Chevellen hennes, om ulykken og om den vanskelige kjærligheten.

Senere ringte Guåker og ba om å få komme tilbake. Norsklærerne så en gavepakke i hennes plan. Da Guåker var tilbake i mars, var det for å få elevenes ideer til hennes neste roman.

– Forslagene rant ut av dem. Nå er jeg i gang med å sy sammen tre av ideene i en roman, forteller Guåker.

Fritt for intellektuelle

Ingen av hennes bøker er befolket av akademikere. De to første er oppvekst- eller bygderomaner, og romanen Pølsefabrikken handler om Sølvi som bryter pølsefabrikkreglene en etter en. Samtidig er hun uerstattelig fordi hun rett og slett har et lag med pølser og samlebåndsarbeid.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Jeg er vel en enkel sjel fra bygda. Kritikken om at det bare er skrivende mennesker å lese om i skjønnlitteraturen, er jeg helt enig i. Jeg har lyst til å skrive for mennesker som ikke er akademikere eller litterater.

Vil nå alle

I romanen Kjør! ville hun skrive om rånerkulturen.

– Jeg snur meg fortsatt etter en bil med råe krefter. Det er mye i det landskapet som det kan skrives litteratur om. Siden jeg har vokst opp i et hardbarket bygdemiljø, er det naturlig å skrive om det. Jeg møter mange yrkesfagelever som i utgangspunktet ikke leser. Bøker vekker ikke deres interesse. Jeg ønsker at alle skal ha god litteratur som de kan kjenne seg igjen i, sier Guåker.

Hun lærte selv å skrive på forfatterstudiet i Bø. Litteraturfestivalen har i tre år vært en del av et stedsutviklingsprosjekt. I år står de for første gang på egne bein uten prosjektmidler. Hilde Pedersen er kultursjef i Bø. Hun var en av initiativtakere til festivalen og er den som holder i trådene gjennom året.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vårt Land

– En liten og intim festival er noe mange setter pris på, både publikum, forfattere og forlag. Det friske innslaget med forfatterstudentene betyr mye for vitaliteten, sier Pedersen.

– Hvordan ble det et seminar om arbeiderlitteratur?

– Det startet med en artikkel i Vårt Land i fjor der forlegger Bendik Wold etterlyste norsk arbeiderlitteratur. Da åpningsdagen falt på første mai hentet vi i styret artikkelen opp igjen.

[ LES OGSÅ: Forlagssjef etterlyser roman om fattigdom ]

Wold viste til den svenske forfatteren Kristian Lundberg som løftet begrepet arbeiderlitteratur fram igjen med sin Malmötrilogi. Han skriver ut fra egne erfaringer som timelønnet vikar på havna i Malmø. Blant papirløse innvandrere må han ta til takke med nærmest slavelignende forhold. En slik arbeidshverdag har hittil ikke vært skildret litterært, mente Wold.

Prøysen

Bjørn Ivar Fyksen skal lede samtalen. Han mener Alf Prøysen gjorde klassekonflikter tydelige gjennom å beskrive dagligdagse erfaringer.

– Vi vil stille spørsmålene. Er det slik at vi i dagens romaner leser mest om det selvbiografiske og det allmenne i det private, og mindre om det store fellesskapet, det man tidligere kunne møte i solidaritetsromanen? sier Pedersen.

LES OGSÅ: Dobbeltdebuterer ­ med ­ arbeiderlitteratur