Bøker

– Flåsete å forflate Kipling til en rasist

– Vi mister noe sentralt når viktige verk i litteraturen blir fjernet, sier Jakob Lothe, professor i engelsk litteratur. I forrige uke malte engelske studenter over Rudyard Kiplings dikt «If» fordi de oppfatter forfatteren som rasistisk.

– Dette er direkte anti-intellektuelt. Jeg er glad det ikke er mine studenter, sier professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, Juan Christian Pellicer.

13. juli malte studenter ved University of Manchester over et veggmaleri i sine nye foreningslokaler. Ordene under den hvite malingen var det kjente diktet «If» av Rudyard Kipling. Noen dager senere ble i stedet et annet dikt sirlig skrevet med svart maling over den hvite, nemlig «Still I Rise» av den afro-amerikanske poeten og menneskerettighetsaktivisten Maya Angelou. Til avisen The Guardian sier Sara Khan fra studentforeningen at studentene valgte Angelou fordi de vil vise frem en mer mangfoldig kulturhistorie, og fordi de anser Kipling, også kjent som forfatteren av Jungelboken, som rasistisk.

– Det er en puritansk skinnhellighet som er veldig lite reflektert. Jeg synes det er hyklersk å aksjonere på denne måten, sier Pellicer, som mener at aksjonen er uttrykk for kunnskapsløshet.

Flåsete kritikk

– Å forflate Kipling til en rasist, er ikke å tenke på nytt, snarere er det flåsete. Han har et enormt og fantastisk forfatterskap, som er veldig variert. Oppgjøret med Kipling som imperialist og rasist begynte lenge før han døde i 1936. Det problematiske rundt hans ideologi og tankesett har vært diskutert i nesten 100 år. Dette er gammelt nytt, det er overhodet ikke noe originalt ved studentenes kritikk, sier Pellicer.

Det har vært mye debatt om forfatteres ansvar for omverden eller mangel på sådan, særlig med debatten omkring virkelighetslitteratur i fjor sommer. Tror du Kiplings dikt kan gi næring til rasistiske tanker i dag?

– Jeg ser ikke hvordan akkurat det diktet gjør det. Jeg tror heller det kan oppfattes provoserende i et kjønnsperspektiv. Det er et veldig maskulint dikt, og det kan nok være støtende for mange. Selvsagt kan Kipling være provoserende. Men skal man ha diktere som til enhver tid er stuerene? Det mener ikke jeg, sier Pellicer.

LES OGSÅ: Sure toner om mangfoldsmusikk

Utsletter nyanser

Den norske poeten Øyvind Berg er opptatt av at kunst og litteratur har et ansvar inn i den offentlige debatten, men også han synes at studentenes aksjon er problematisk, og peker på tilsvarende aksjoner i Berlin i vinter. Der ville tyske studenter fjerne et dikt av Eugene Gomringer fra veggen på Alice Salomon Hochschule.

– I denne trenden ser man at unge studenter prøver å utslette nyanser ved litteratur og kunst, og å definere ting annerledes. I min mening er det er vanskelig å ikke se dette som en kamp om definisjonsmakten, mellom studentene og det etablerte, sier Berg.

Han mener det er noe skremmende ved kritikk som får et bøllete og unyansert uttrykk. Slike ting bidrar til å snevre inn den offentlige samtalen.

– Det er element av fascisme ved offermyten som alle fascistiske systemer bygger på, at man skal rette opp en urett som har skjedd for flere generasjoner siden. Dagens mennesker må ta utgangspunkt i hvor vi er i dag. Vi skal ikke glemme eller være ufølsomme for hvordan gammel urett kan ha gjenklang i samtiden, men vi må kunne takle dette på en annen måte enn ved sensur. Det er ingen som har rett til ikke å bli krenket.

Berg mener at Kipling ikke kan forstås entydig som en forkjemper for imperialisme, men også som forfatter av «fantastisk flotte verk».

– Å sensurere Kipling tyder på en manglende forståelse for hva kunst er, men også for hva mennesker er. Studentene viser at de ikke klarer å lese litterære verk, og undergraver derfor sin egen uttalte intensjon som forkjempere for mangfold og toleranse, sier Berg.

LES OGSÅ: Mangfoldsåret 10 år etter – fortsatt for lite, for sent

Mannsprosjekt

Det imperialistiske prosjektet var tuftet på ideen om at den europeiske sivilisasjonen var den fremste. Handelsmuligheter og kristen misjon gikk hånd i hånd og dannet grunnlaget for koloniseringen. Målet var å utbre den vestlige sivilisasjonen og den kristne troen til resten av verden. Pellicers kollega ved Universitetet i Oslo, professor i engelsk litteratur Jakob Lothe, peker på at den vestlige imperialismen på mange måter var rasistisk.

– Samtidig er rasismebegrepet slik vi forstår det i dag et resultat av utviklingen på 1900-tallet, med to verdenskriger, holocaust og avkoloniseringsprosessen. Det blir galt å tilbakeføre vår forståelse av dette begrepet til en annen tid, for dermed å stryke ut Kiplings litteratur eller andre sentrale verker, sier Lothe.

Han mener at mye av det som i dag regnes som litterære klassikere har rasistiske elementer i seg, men at det må forstås ut fra forfatternes samtid.

– Vi oppnår ingenting med å sjalte ut tekster fra fortiden. Mye av verdenslitteraturen ble skrevet i en annen tid, og slik har den naturlig nok sine begrensninger. Men da er det desto viktigere å lese og lære av den – og så kan man gjerne kritisere den.

Lothe mener vi mister innsikt i den historiske utviklingen som litteraturen forteller om, hvis vi redigerer bort bestemte verk eller forfattere.

– Å fjerne visse verk fordi man er uenig med forfatterens ideologier eller politiske holdninger er skummelt. Det er fordummende, fordi man skjærer bort innsikt som litteraturen kan gi oss.

Lang tradisjon

Trenden med å fjerne verk av kunstnere som har hatt upopulære eller utdaterte holdninger har lang tradisjon i USA. Men det var først i 2015, da en gruppe studenter i Cape Town krevde å få fjernet en statue av den britiske imperialisten Cecil Rhodes at bevegelsen for alvor spredte seg til andre universiteter. Siden har det vært en rekke tilsvarende aksjoner, særlig i Storbritannia og USA.

Lothe peker på den nigerianske forfatteren Chinua Achebe som en av dem som har bidratt sterkest til den mer aktivistiske lesningen av klassikerne. Basert på sin lesning av Jospeh Conrads roman Mørkets hjerte, kalte Achebe Conrad for «a bloody racist».

– Det er uttrykk for en indignasjon, et raseri, og et behov for å slå tilbake, men jeg synes det er uheldig når det ender med et forsøk på å dra ned klassiske tekster i den vestlige litteraturen. Jeg mener at Achebe tar feil, for selv om det er rasistiske elementer i Mørkets hjerte, inneholder den også skarp kritikk mot imperialismen.

LES OGSÅ: Gamle kunstverk utfordres

Sensurtrend

Lothe peker på at elementer av den samme sensureringstrenden har vært til stede i Norge. Han viser til at på tross av at Norge aldri var noen kolonimakt, var Norge var på samme linje som resten av Europa når det gjaldt ideen om den vestlige kulturens overlegenhet.

– Noen hevdet at en av visene til Torbjørn Egner burde fjernes fordi han hadde brukt ordet «hottentott», sier Lothe, og fortsetter:

– Men man oppnår ingenting med det, bortsett fra å ta bort en populær sang fra norsk kultur. Egner ville heller ikke brukt det ordet i dag, for disse begrepene er jo ikke statiske, de utvikler seg over tid.

Lothe mener holdningene i disse tekstene viser hvordan vår moderne forståelse av rasisme har blitt mulig, ved å få en bedre forståelse av de negative elementene ved fremmedgjøring gjennom visse ord og uttrykk.

– Rasismen hjelper oss til å forstå uheldige bivirkninger av ordet rase bedre. Vi må selvsagt forsøke å kjempe mot rasisme på alle områder. Men vi bør ikke fjerne de tekstene fra litteraturen som kan lære oss mest om dette. Gode litterære tekster er gjerne komplekse, og kan beskrive samme tema fra ulike perspektiver, og slik gi uttrykk for motstridende holdninger i samme fortelling, sier Lothe.

Fortjener bedre

Berg mener at ting snevrer seg veldig fort inn hvis noen skal definere hva som er litteraturens oppgave.

– Da kan bøkene like gjerne skrives av aktivister og politikere, sier han, og avslutter:

– Maya Angelou fortjener bedre enn å brukes som sensurens svarte blekk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker