Kultur

Finnes en rettferdig straff?

– Straff er å påføre mennesker lidelse. Det må vi som samfunn kunne begrunne moralsk, sier David Vogt. I sin nye doktorgrad drøfter han ulike begrunnelser for straff.

Stipendiat David C. Vogt ved Universitetet i Bergen disputerer 24. august for sin filosofiske doktorgrad der han drøfter spenningsfeltet mellom straff og rettferdighet.

Er straff rettferdig? er spørsmålet han begir seg inn på.

– Finnes det et enkelt svar på et så stort spørsmål?

– Nei, men det er desto viktigere å drøfte problemstillingen, ikke minst fra et filosofisk ståsted. Husk at samfunnet bruker enorme ressurser på å straffe forbrytere, og straff innebærer per definisjon en tilsiktet påføring av lidelse. Da må vi som samfunn kunne gi en moralsk begrunnelse for denne praksisen, sier doktoranden.

LES MER: Jesu død og straff

Straff

Han påpeker at det er to hovedbegrunnelser for å straffe mennesker.

– Det er kriminalitetsforebyggende. Å straffe en person skal ha en positiv effekt for å redusere antallet forbrytelser. Den andre begrunnelsen går på at det i seg selv er riktig, eller rettferdig, å straffe noe som samfunnet mener er en ikke-akseptabel handling – som å utføre vold, eller å stjele, sier han.

I Norge legges det stor vekt på den allmennpreventive effekten, og vi vektlegger også at straff skal inneholde en rehabiliterende funksjon.

– Det er vel og bra, men kan ikke alene begrunne straffesystemet vårt. Hvis formålet utelukkende var å oppnå en betydelig reduksjon i kriminaliteten, måtte vi øke straffenivået langt ut over det folk ville oppfatte som akseptabelt. Innførte vi livstidsstraff for promillekjøring, ville det selvfølgelig skapt en positiv virkning: langt færre ville kjørt i fylla – og antallet trafikkdrepte ville gått ned. Ut fra en ren nyttetenkning ville det hatt en åpenbar effekt. Grunnen til at vi ikke gjør det, er at det kolliderer med vår forestilling om at straff skal være fortjent – og stå i et fornuftig forhold til det gale vi har gjort, sier Vogt.

LES MER: Fra Guds straff til Richters skala

Respekt

Doktoranden ender opp med at den beste begrunnelsen for straff, er å gjenopprette respekten for offeret og normen som er blitt krenket.

– Dette bunner i et frihetsperspektiv, basert på tenkningen til filosofene Hegel og Kant. Deres grunnleggende tanke er at rettssystemet skal beskytte alles likeverdige rett til frihet. Min frihet strekker seg rettmessige til et punkt der andres frihet begynner. Den har ikke jeg rett til å berøve dem. En forbrytelse kan defineres som en disrespekt for, eller krenkelse av et annet individs frihet. Straffens funksjon er å reetablere en gjensidig respekt for frihet, mener han.

– Friheten vår begrenses vel også av selve lovverket?

– Det er riktig, på et overfladisk plan innskrenker lovene vår frihet. Men lovverket kan også utvide vår frihetssfære.

– Tenk hvor viktig det er for vår frihet at vi kan inngå en kontrakt, eller at vi har eiendomsrett. Dette muliggjøres av lovverket. Vi kan derfor snakke om en frihet gjennom retten og samfunnet. Og da følger det selvfølgelig at man må reagere mot krenkelser av denne friheten, altså krenkelser av våre rettigheter, dersom disse skal være reelle, sier han.

Norge har et generelt lavt straffenivå, sammenlignet med mange andre land.

– Vi har tradisjon for et moderat straffenivå. Men husk på at straff kan kommunisere fordømmelse uten at den nødvendigvis er veldig streng. Jeg kan gi et omvendt eksempel: Hvis vi vil takke naboen for en tjeneste kan vi uttrykke det ved å gi ham en bukett med blomster. Men det er ikke slik at vi uttrykker dobbelt så stor takknemlighet om vi gir tjue blomster fremfor ti. Hverken i en hyggelig blomsterhilsen eller i en straffeutmåling står mediet, altså blomstene eller fengselsoppholdet, i ett én til én-forhold til budskapet som kommuniseres, sier Vogt.

Rettferdighet

Han åpner for å videreføre tenkningen om at man selv med et moderat straffenivå, kan gi et signal som de fleste vil oppfatte som rettferdig. Han er glad for at vi ikke har et like høyt straffenivå som f.eks. i USA.

– Én grunn er at det er ekstremt kostbart, de pengene bør heller brukes på arbeid for å forebygge kriminalitet.

I avhandlingen drøfter han også i hvor stor grad sosial urettferdighet underminerer straffens rettferdighet.

– Det er ingen tvil om at de sosiale strukturer vi fødes inn i, som kan gi en sterkt traumatisert oppvekst, øker sannsynligheten for at vi begår handlinger som sender oss i fengsel. Hvorvidt en person med en tragisk barndom, skal straffes mildere enn en som har vokst opp med gullskje i munnen, er et vanskelig filosofisk spørsmål.

– Hvis samfunnet lar de økonomiske ulikhetene vokse, øker kriminaliteten – på det feltet er forskningen tydelig. Men samtidig viser vi mangel på respekt for enkeltindividet, ved å ikke pålegge hver enkelt et ansvar. Da kommer spørsmålet om du skal fratas ansvar fordi du har hatt en traumatisk barndom, sier han.

Å frata et individ ansvar er heller ikke forenlig med hver enkelts rett til å gjøre frie valg.

– Vår rettsoppfatning har en tålegrense for hvor lav straff man kan få, selv om man har hatt alle odds mot seg sosialt. Samtidig kan vi heller ikke ignorere urettferdigheten som ligger i at de fleste som straffes både i Norge og i andre land er blant samfunnets mest underprivilegerte. Deres vanskelige utgangspunkt gjør at en strikt, formalisert likhet for loven da vil ende i en annen form for urettferdighet, mener han.

Skyld

Han registrerer at i ekstreme tilfeller kan vanskelig oppvekst også redusere en persons skyldevne.

– Grunnen til at dette må være forbeholdt ekstreme tilfeller er at det innebærer en form for disrespekt når man fratar noen skyldevne. Det er en slags ære i å kunne holdes ansvarlig. Man er tilregnelig – en man kan regne med, mener han.

David Vogt argumenterer for økt bruk av megling og konfliktråd, som erstatning for et rettsoppgjør. Dette gjelder mindre alvorlige saker der skyldspørsmålet er avklart.

– Internasjonal forskning viser at slike løsninger har en klart positiv effekt på gjentagelsesraten. En større andel av både gjerningsmenn og ofre viser seg å være fornøyde med en meglingsløsning der begge parter møtes og blir enige om et oppgjør – i stedet for å måtte gå gjennom en straffesak.

Konfliktmegling står ikke i opposisjon til det å skape rettferdighet.

– Slike ordninger passer inn i forståelsen av den likeverdige retten til frihet. Partenes autonomi respekteres. Og prosessene gir ofte offeret en opplevelse av å bli hørt og trodd, kanskje i enda større grad enn i en rettssal. Slik anerkjennelse av offeret er nettopp formålet både med meglingsprosessene – og med straff, sier David Vogt.

Rettsfilosofi

Professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen, ser med interesse på drøftelsen av straff og rettferdighet i Vogts doktorgrad.

– Det er viktig at vi også ser på de teoretiske og overordnede spørsmålene innen jussen, der har Universitet i Bergen vært forbilledlig flinke, sier han.

– Det er veldig vanskelig å komme frem til en gjengs oppfatning av hva som er et riktig – eller rettferdig – straffenivå. Det vil være et resultat av en konstant dynamikk mellom politiske og juridiske interesser, oppfatninger hos det vi lite presist kaller folk flest – og som i dette tilfellet: gjennom en filosofisk tilnærming.

Straffenivået er ofte et resultat av maktspillet mellom politikk og jus.

– Et ferskt eksempel er spørsmålet rundt straffenivået for voldtekt. Høyesterett nektet å lytte til Stortinget, som signaliserte at de ønsket høyere straffer. Stortinget trumfet uenigheten med å gjøre et nytt lovvedtak med høyere straffeutmåling, som rettsvesenet så må forholde seg til, forteller Michalsen.

Preventivt

Begrunnelse for straff kan deles i tre hovedtilnærminger.

– Det individual-preventive hensynet, som har til hensikt å forbedre enkeltindividet. Så har vi den allmenn-preventive tilnærmingen – som skal forhindre andre fra å handle i strid med loven. Det tredje synet er basert på Kants tenkning om likevekt, man søker å oppnå en rettferdig balanse mellom forbrytelse og straff. Mye tyder på at denne doktorgraden vektlegger en kantiansk tilnærming i vurderingen av straffenivået, sier rettshistorieprofessoren.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur