Film

– Misoppfatning at alle som radikaliseres må ha blitt sviktet

Belgiske Unge Ahmed skildrer en tenårings møte med radikal islamisme. – Interessant å følge kampen med å avradikalisere ham, sier Adel Khan Farooq.

De to filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qureshi er i ferd med å klippe ferdig spillefilmdebuten om en hvit, kristen gutt som radikaliseres og blir terrorist.

De har akkurat sett den belgiske filmen Unge Ahmed – regissert av veteranene Luc og Jean-Pierre Dardenne – der 13-årige Ahmed dras mot radikal islamisme. Nå sitter de i kafeen på Cinemateket i Oslo og lufter filmopplevelsen for hverandre.

– Ahmed hadde låst seg fast i det verdensbildet. Det var ingen som nådde frem, og det var skikkelig vondt, sier Shan Qureshi.

– Nettopp, det var ingen konkrete personer som sviktet ham. Det er et viktig poeng: Folk tror at de som blir radikalisert, enten det er på høyre- eller venstresiden, har blitt sviktet. Men det er ikke bestandig tilfellet, bemerker Adel Khan Farooq.

Jean-Pierre og Luc Dardenne.

Historiefortelling

Hvem har rett til å fortelle en historie? Det er et spørsmål som stadig er gjenstand for diskusjon, spesielt i USA. I våres ble blant annet forfatteren av romanen American Dirt, som selv er hvit, møtt med massiv kritikk for å fortelle historien om meksikanske immigranter.

Luc og Jean-Pierre Dardenne (bildet) er hvite, ikke-muslimske filmskapere som begge har passert 65 år. De vant prisen for beste regi under fjorårets filmfestival i Cannes, men er de egnet til å fortelle historien om hvordan en belgisk-marokkansk tenåring blir radikal muslim?

Både Farooq og Qureshi er kritisk til ideen om fastsatte rammer for hvem som har monopol på hvilke historier.

– Jeg synes det er utrolig bra at Dardenne-brødrene lagde denne filmen. En historie er ikke låst til en person. Som filmskaper kan ikke jeg kun fortelle én type historie, men må ha muligheten til å fortelle den historien jeg vil fortelle, sier Qureshi.

– Alle får eie sin egen historie, men det er ingen som kan nekte noen å fortelle en historie, istemmer Farooq.

– Med mindre den blir veldig stereotypisk eller fordomsfull, og dermed bidrar til økt polarisering.

Ahmed (Idir Ben Addi) i møte med imamen (Othmane Moumen) som fremstilles som en viktig støttespiller og for ham en slags vikarierende farsfigur. Foto: Christine Plenus/Arthaus.

Ahmed (Idir Ben Addi) i møte med imamen (Othmane Moumen) som fremstilles som en viktig støttespiller og for ham en slags vikarierende farsfigur. Foto: Christine Plenus/Arthaus.

Norsk terrorist

Farooq og Qureshi er selv godt i gang med en film om et for dem ukjent terreng. Deres kommende spillefilmdebut tar for seg hvordan en ensom, kristen tenåring – inspirert av Philip Manshaus – radikaliseres og blir terrorist.

Farooq mener det er viktig å huske på at alle har skylapper og blir blinde for noen ting ved seg selv og sin historie.

– Derfor er det kult å få stemmer utenfra til å tolke ting. Dardenne-brødrene viser hva konsekvensene av ting er, og prøver å forstå uten å ta side, sier Farooq.

Det belgiske brødreparet Luc og Jean-Pierre Dardenne har vært toneangivende filmskapere innen europeisk film siden slutten av nittitallet. Regissørduoen – som har vunnet Gullpalmen i Cannes to ganger – kjennetegnes av sine sosialrealistiske skildringer av vår samtid, og portretterer gjerne hardt prøvede underdogs fra arbeiderklassen. De berømmes ofte for objektive og empatiske menneskeskildringer, som unngår fordømmende belæring så vel som melodramatisk medynk.

Qureshi og Farooq satte pris på at Dardenne-brødrene ikke la føringer for hva seeren skulle tenke eller føle, men i stedet lot det være opp til hver enkelt å vurdere hovedpersonen og hans beveggrunner.

– Med vår film forsøker vi også bare å vise frem hva som kan gå galt og hva som eventuelt kan løse det, og så kan folk selv tolke det de ser, sier Farooq.

Ahmed (Idir Ben Addi) sammen med læreren Inès (Myriem Akheddiou), som han tidlig i filmen planlegger et dødelig angrep på. Foto: Christine Plenus/Arthaus.

Ahmed (Idir Ben Addi) sammen med læreren Inès (Myriem Akheddiou), som han tidlig i filmen planlegger et dødelig angrep på. Foto: Christine Plenus/Arthaus.

Avradikalisering

Selv om Unge Ahmed omhandler en radikalisert tenåring, utforsker ikke filmen Ahmeds motiver eller følelsesliv. Filmen tegner heller ikke opp trettenåringens radikaliseringsprosess, men graviterer mot den kritiske perioden fra han allerede har latt en rekke religiøse dogmer sette grenser for tilværelsen og frem til et planlagt og nært forestående angrep på en lærer.

– Det var interessant å følge kampen med å avradikalisere ham. Jeg kan ikke komme på noen film som viser hvordan man kommer seg ut. Vi ser konsekvensene av at en gutt har falt utenfor, men her skildres også en gutt som er på søken etter et sted å høre til, sier Farooq.

Qureshi bemerker at regissørene bevisst unnlater å vise noe annet enn Ahmeds problemer i første halvdel av filmen, og at de legger vekt på all tiden han tilbringer med en radikal imam. Qureshi mener det er en effektiv måte å vise hvor unggutten får input fra, og at det samtidig forsterker bildet av at han har falt utenfor.

Hvor hører jeg hjemme?

Til tross for at Qureshi og Farooq ennå ikke har fullført spillefilmdebuten, er det ikke første gang sistnevnte tematiserer radikalisering.

Farooq stod, sammen med Ulrik Imitiaz Rolfsen, bak dokumentaren Den norske islamisten (2017). Den handlet om terrordømte Ubaydullah Hussain og radikaliseringen av unge muslimer i Norge. I 2016 debuterte han dessuten som forfatter med ungdomsboken Mine brødre, som skildrer hvordan en rotløs, norsk-pakistansk gutt radikaliseres.

– Du har jobbet med religiøs radikalisering på flere måter. Er det noen mønstre som går igjen?

– Når det kommer til islamistene, altså de som har minoritetsbakgrunn, tror jeg det handler om en ungdomstid der man faller mellom to stoler. Samtidig som du er født og bor i Norge, er det deler av samfunnet, og kanskje også foreldrene dine, som forteller deg at du ikke er norsk. Det skaper dobbel forvirring. Og så har vi de som kommer fra hvite, etnisk norske hjem, som også sliter med det å finne seg selv, og som kanskje er plaget med angst eller depresjon, sier Farooq.

– På hver sin måte prøver alle disse ungdommene å finne ut av hvem de er og hvor de hører hjemme.

LES MER:

---

Unge Ahmed

  • Belgisk-fransk film fra 2019.
  • Regi: Luc og Jean-Pierre Dardenne, kjent for To dager, en natt (2014), Barnet (2005) og Rosetta (1999).
  • Med: Idir Ben Addi, Olivier Bonnaud, Myriem Akheddiou.
  • Filmen vises på cinemateker og utvalgte kinoer.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film