Er Polanskis film om Dreyfus-saken egentlig et selvforsvar?

Roman Polanskis «En offiser og en spion» har skapt kontroverser i Frankrike. Men filmens solide kvaliteter gjør trolig at filmen vil overleve filmskaperen.

Georges Picquart (Jean Dujardin) kjemper for rettferdighet i strømmeaktuelle(Foto: Filmweb )
Publisert Sist oppdatert

I sluttminuttene av fjorårets suverene Once upon a time…In Hollywood har Leonardo Di Caprios rollefigur forhindret filmbyens mørkeste øyeblikk: Drapene på høygravide Sharon Tate og hennes venner, utført av medlemmer av Charles Mansons kult. Det kan se ut som om heltedåden åpner sårt tiltrengte karrieremuligheter for ham, at et samarbeid med Tates mann, filmregissøren Roman Polanski er i emning.

Nye bølger

Den bevisst hollywoodske omskrivingen av historien sier mye om Polanskis status som regissør sent på 1960-tallet. Etter å ha skapt filmhistorie hjemme i Polen med storsuksessen Kniven i vannet (1962), og stått for noen av den franske nybølgens viktigste titler i årene senere, var den jødisk-fransk-polske filmkunstneren Hollywoods heteste navn. En av grunnene var den banebrytende psykologiske skrekkfilmen Rosemary's Baby (1968), en inneklemt og paranoid opplevelse med sterke feministiske undertoner.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP