Didrik Søderlind: – Bekymringsfullt at filmer som Disco kun tar for seg kristne ytterligheter
– Det blir en slags belønning til de ytterliggående, mener rådgiveren i Human-Etisk forbund.
– Mange av de som er mest sinte på usunn kristendom, er kristne, sier Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund.
Erlend Berge
«Filmen Disco kunne vært et filmatisert leserinnlegg fra Levi Fragell» skriver Didrik Søderlind i sin omtale av Disco i Fri tanke. Søderlind er livssynsrådgiver i Human-Etisk forbund.
I mye omtalte Disco møter vi Mirjam som er aktiv i den hippe menigheten Friheten der stefaren Per er pastor. Den er full av vellykkede og pene mennesker, lysshow og røykmaskiner. Det snakkes romslig om tvil og sårbarhet fra scenen, men man ser lite forståelse for det i praksis. Etter hvert søker Mirjam ut av denne menigheten og inn i en ekstrem sekt. Der deltar hun på en leir der de voksne vekker barna midt på natta for å øve på verdens undergang. Mirjam blir holdt under vann og får sand og jord gnidd opp i ansiktet og inn i munnen.
Scenen er bygget på sanne hendelser, som også er skildret av Anders Torp i Tonje Egedius' bok Jesussoldaten (2016).
Bestill abonnement her
KJØP
