Film

Historiker: En stor utfordring

Hvordan fortelles historien om den fatale bilturen i Kongo? Spørsmålet reises av historiker Ivar Kraglund.

Å filme en historie der selve historien er uklar, er en utfordring. Det viser de mange filmene om en så gjennomdokumentert historisk hendelse som den tyske okkupasjonen av Norge. Å fortelle historien om Joshua French og Tjostolv Moland kan ikke være lett, særlig ikke på film.

– Filmen trumfer boka, men boka gir rom for at leseren former sine egne bilder, sier Ivar Kraglund, fungerende sjef ved Norges Hjemmefrontmuseum.

– All den tid vi vet så lite om hva som foregikk på den fatale kjøreturen, er det en stor utfordring å skildre de to eventyrerne på deres oppdrag. Mye avhenger av hvilken sjanger man velger. Det er ikke lett å håndtere grensene mellom spillefilm basert på virkelige hendelser og dokumentar. I en dokumentar er man bundet av det man kan kildebelegge. Ønsker man å lage en spillefilm står man friere, sier Kraglund.

Godkjent

Hver krigsfilm har vært fulgt av debatten om hvor historisk korrekt framstillingen har vært. Også Kon Tiki-filmen ble kritisert for personkarakteristikkene. Kraglund gir i det store og hele norske filmregissører godtkjentstempel for sine skildringer av vår krigshistorie. Hollywood-film er noe ganske annet.

– Min første sjef her på museet, Knut Haugland, var ikke sikker på om han skulle bli smigret eller fornærmet av fremstillingen av ham i filmen Heroes of Telemark der han figurerte som svensk blondine. Haugland var for øvrig en av sabotørene som ikke var med og spilte seg selv i den opprinnelige filmen Kampen om tungtvannet fra 1948. Da befant han seg i Stillehavet på Kon Tiki-ekspedisjonen. Den første tungtvannfilmen var tett på virkeligheten. Også NRKs TV-serie fra 2015 om samme hendelser ligger tett på virkeligheten, men tar seg frihet til å dikte inn ulike karakterer, sier Kraglund.

Ni liv

Til høsten kommer Harald Zwarts Den 12. Mann som er en nyfilmatisering av motstandsmannen Jan Baalsruds dramatiske flukt fra tyskerne under 2. Verdenskrig. Arne Skouens film Ni liv fra 1957 er kåret til Norges beste film.

– Filmen er stort sett basert på David Howarths bok We die alone og bærer preg av den tid den er laget i. Fokus er på Jan selv og er kritisert for at den la for lite vekt på mennesker i lokalsamfunnene som hjalp ham under flukten. Bortsett fra det faktum at Baalsrud reddet livet, er historien en kjempetragedie der elleve motstandsmenn blir skutt flere etter tortur, sier Kraglund.

Han har forstått det slik at den nye filmatiseringen vil fortelle om hele operasjonen i større bredde.

Etter Kraglunds oppfatning tegner filmen Max Manus fra 2008 i hovedtrekkene et sant bilde, men med nokså frie dramatiske regigrep og omgang med detaljene.

– En spillefilm må tilstå skaperne en viss frihet. Til filmen Max Manus er det også utgitt en egen bok som redegjør om forholdet mellom film og virkelighet, sier Kraglund.

Hvilket nei?

Kongens nei er en god film på mange måter som viser et utvalg av begivenhetene i aprildagene 1940. Vesentlige sider er imidlertid ikke med. Hovedinnvendingen er at kongens nei blir sterkt markedsført på bekostning av regjeringens nei som skjedde i morgentimene den niende – et døgn forut for kongens nei. Det virkelige nei var kongens radiotale fra London i juli hvor han sier nei til presidentskapets tilbud om å abdisere. Noen av oss er også kritiske til filmens tolkning av kronprins Olavs aktivistiske rolle. Enkelte norske politikere kommer også dårlig ut av det, men det er bagateller, sier Kraglund.

De tyske filmene Der Untergang om Adolf Hitlers siste dager og ubåtfilmen Das Boot er filmer Kraglund mener holder høy standard også historisk. Krigens brorskap (Band of Brothers) som gikk på HBO i 2001, er også mesterlig.

Rotereir

Han må utenlands for å finne eksempler på filmer som har vært luftige i sin omgang med sannheten.

– Den mest kjente er kanskje Ørneredet med Clint Eastwood. På historikerkonferanse i London tidlig på 90-tallet ble klipp fra filmen vist til allmenn munterhet, sier Kraglund.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film