Forsvarer den frie leken

Nå kan du få svar. Margreth Olin står bak kinosuksesser som Mannen fra Snåsa og Ungdommens råskap, men retter nå ­dokumentarkameraet mot de ­aller minste i samfunnet. Filmen Barndom har premiere 3. mars, og følger livet i en barnehage på Nesodden.

– Det rommet der barn får være barn, blir stadig mindre. Det er truet. Derfor ville jeg lage en film fri fra voksnes intervjuer om barn, der vi i stedet får tre inn i barnas verden – og se barnet i lek og i gode relasjoner, sier Olin til Vårt Land.

LES OGSÅ: Aktive barn er mindre deprimerte

Leken

I Norge tilbringer ni av ti barn store deler av hverdagen sin i barnehage. Derfor ble dette rammen for filmen. For Olin ønsket ikke først og fremst å vise frem barnehagelivet som sådan, men derimot lage en film om den frie lekens betydning i barndommen. Olin kaller leken for «barnets næringskilde». Den er selve utgangspunktet for at barnet kan utvikle seg, mener hun:

– Hvis vi tenker på spedbarnet, så vil det en dag rulle seg rundt på underlaget, siden reiser det seg etter hvert opp fra underlaget. Det vil også falle, men det gir ikke opp. Barnet søker mestringsopplevelser. Det søker å utvide sin verden og å gripe den. Og når dette får skje i takt med barnets egen modningsprosess, så skjer det gjennom glede. Men i dag er det som om vi som samfunn har så dårlig tid. Vi krever at barnet skal utvikle seg så fort, sier hun.

Barndom er slik et innlegg inn i den politiske debatten: Om hva barndom er – og hva den i dag fylles med:

– Da vi innførte skolestart for seksåringer, lovte politikerne at leken skulle bli med inn i skolen, men i dag har selv seksåringene prestasjonskrav, påpeker Olin.

Hun tror vi som samfunn går glipp av alle ressursene som bor i barna, hvis læringspresset blir for sterkt:

– Når vi ønsker at barn i stadig yngre alder skal tilegne seg en bestemt akademisk kunnskap, mister vi blikket på hva barnet selv har å komme med: Altså barnets egen stemme og kraft. Vi går glipp av barnas personligheter, fordi vi er så opptatt av hva vi skal putte inn i dem.

LES OGSÅ: Hvis du er like bedagelig som nordmenn flest, så sitter du på rumpa i 10-12 timer i døgnet.

Flytter blikket.

Olin ble selv mor i tidlig alder, og forteller at hun opplevde at hun visste mye om barns hverdag før hun gikk i gang. Likevel fikk hun noen ­aha-opplevelser. En av dem var knyttet til alderens betydning i en barneflokk.

– Det slår meg hvor viktig de eldste barna er for de yngste barna: Hvordan de yngste ser opp til dem, og hvordan barna får en naturlig selvtillit og selv­følelse når de selv blir de eldste. Det ligger en slags lovmessighet i barnets alder, der barnet har en utvikling som kommer av at de erfarer å vokse. De vokser inn i en naturlig autoritet, som ikke er knyttet til annet enn at de er eldst. Men underveis flyttes barnets blikk utover, det blir modent nok til å se seg selv utenfra og til å se barnet ved siden av seg.

LES OGSÅ: Barn leker mindre i naturen enn før

I lenker?

– Hva håper du voksne kan lære av å se hvordan barn leker?

– Når man ser møtet med livskraften i barnas frie utfoldelse, tror jeg det kan føre til at vi forstår at vi med fordel kan ta et skritt tilbake som voksne, at vi ikke skal mase og legge til rette for alle mulige aktiviteter som barna skal være med på, sier Olin.

– Jeg har underveis i arbeidet med filmen også tenkt mye på uttrykket til Jean-Jacques Rosseau om at «mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker». I menneskets natur ligger det en frihet og en frihetssøken, men vi vokser inn i systemer – systemer som kanskje blir snevrere og snevrere. Og mitt spørsmål er om vi egentlig tar høyde for den friheten, utforskertrangen og individuelle kreativiteten som barna er født med?