Fra slumbarn til sjakkdronning

Hun ser streng ut når hun tenker. Øynene vandrer over sjakkbrettet før hun gjør en rask manøver og flytter løperen noen ruter frem. Et svart tårn faller og hun ser på motstanderen uten å bevege en ansiktsmuskel. 25 minutter og seks trekk senere er motstanderen beseiret. Phiona Mutesi har vunnet. Igjen.

19-åringen sitter på en benk i Katwe-slummen i Ugandas hovedstad Kampala, ikke langt fra barndomshjemmet, og øver før helgens sjakkturnering. For få år siden var hun en vanlig jente fra slummen. I dag er hun en av landets beste sjakkspillere og den første ugandiske kvinnen med tittelen «kvinnelig mesterkandidat».

– Folk spør hvordan en jente fra slummen kan nå så langt. Svaret er enkelt. Alt jeg har oppnådd er takket være min mentor, Robert. Og takket være Gud, selvsagt, sier Mutesi.

EN KAMP FOR LIVET I KATWE-SLUMMEN

I Katwe-slummens sugerørstynne smug handler livet om å overleve. Her er hjemmene små og barna mange. I tørketiden er vann like sjeldent som medisiner på de lokale klinikkene. I regntiden står folk i fare for å drukne i sine egne hjem.

Mutesi var bare tre år da faren hennes døde av aids og moren sto uten penger til både husleie og mat. Gata ble snart familiens nye hjem og jenta solgte mais for å få mat til kvelds. Kort etter døde også søsteren av sykdom. Mens mamma Harriet Nakku var ute hele dagen for å skaffe seg jobb, måtte Mutesi og søsknene klare seg alene. Hun begynte så vidt på skolen, men måtte snart slutte, siden pengene ikke strakk til. Jenta ble innadvent og aggressiv, og havnet stadig i krangel på gata.

– Jeg husker at jeg stjal mat fra nabohusene for å overleve. Det er mye jeg har gjort som jeg ikke er stolt av, men da hadde jeg ikke noe valg, sier Mutesi.

En dag i 2005 tok livet en brå vending. Mutesi fulgte etter broren gjennom slummen og fant frem til den kristne organisasjonen Sports Outreach, der Robert Katende underviste barn i sjakk. De fikk servert grøt og Robert fortalte historier om spillet som kom til å forandre livet hennes.

– Det var grøten som fikk meg til å spille sjakk i begynnelsen. Det gikk mange måneder før jeg begynte å like spillet, forteller hun.

LES OGSÅ: Lokal kirke redder sexarbeidere

FRA SJAKK-OL TIL DISNEYFILM

Katende utnevnte en fire år gammel jente til trener for den nyankomne jenta. De første månedene tapte Mutesi like mange partier som hun spilte. Men hun var sta og hadde viljestyrke. Snart vant hun over både jenter og gutter. I 2006, ett år etter at hun holdt i en sjakkbrikke for første gang, vant hun sin første lokale konkurranse og gikk med 15.000 shilling (rundt 45 kroner) i lomma tilbake til sin mor.

– Det er det stolteste øyeblikket i livet mitt. ­Moren min var sjokkert over at jeg hadde vunnet pengene på sjakk. Det var helt uforståelig for henne, sier Mutesi.

NYTT LIV: Pengene Phiona Mutesi har tjent på sjakk har blant annet gått til å kjøpe en jordflekk der mora

kan dyrke grønnsaker. Foto: Sofi Lundin.

Seieren ga henne blod på tann og året etter vant hun gull mot jenter som var dobbelt så gamle som henne selv. Påfølgende år ble hun landets første kvinnelige juniormester. Seieren kvalifiserte henne til et sjakkmesterskap i Sudan og Mutesi var klar for sin første utenlandsreise. Sammen med to andre ungdommer fra Katwe-slummen tok hun Uganda til topps og vant mesterskapet. Men det er ikke medaljene hun husker mest fra reisen til Sudan.

– Hele barndommen har familien min delt på en madrass. Å få sove alene i en seng var en uforglemmelig opplevelse, sier hun.

Som 14-åring representerte hun Uganda i sjakk-OL i Sibir. Uganda har vært en del av sjakk­mesterskapet som samler verdens beste spillere siden 1980 og Mutesi er den første kvinnen til å representere landet. Siden Sibir-mesterskapet har hun klatret stadig høyere. I 2014 var hun med i sjakk-OL i Tromsø og nå lager Disney film om ­hennes liv, med premiere senere i år. Filmen er ­basert på boken Queen of Katwe fra 2012. Indiske Mira Nair er regissør og har to Hollywood-stjerner i hovedrollene, Lupita Nyong'o og David Oyelowo.

«Det var grøten 
som fikk meg til å spille sjakk i begynnelsen. Det gikk mange måneder­ før jeg begynte å like ­spillet».

- Phiona Mutesi

KONTAKET AV SPORTS OUTREACH

Mutesi er beskjeden. Til tross for all fremgangen nekter hun for at hun er spesiell. Æren for at hun har lykkes i livet gir hun til mentoren, Robert.

– Robert er ikke bare min trener og mentor. Han er min beste venn og far. Alt jeg har, er det han som har gitt meg, sier hun.

SJAKKAKADEMIET: Phiona sitter utenfor sjakkakademiet i Katwe og øver før kvalifiseringskampene

til sjakk-OL. Foto: Sofi Lundin.

Katende har samme bakgrunn som Mutesi. Han levde selv fra hånd til munn som gutt, og for ham ble fotball en virkelighetsflukt som fikk ham til å «glemme» verden. Da organisasjonen Sports ­Outreach tok kontakt og spurte om han ville lede et fotballprosjekt for slumbarn, sa han ja. Et par år senere utvidet han programmet og begynte å lære barn sjakk. Han var overbevist om at spillet kunne forandre barns liv.

– De fleste ser på sjakk som et spill. Jeg ser på det som noe som kan hjelpe deg i livet. På sjakk­brettet må du ta beslutninger og planlegge hvert trekk. Sjakk handler om å finne klarhet når ting virker umulig. Slik er det i livet også, sier han.

LES OGSÅ: Norsk prestesønn var «dyktig» slavehandler

SJAKK-OL I ASERBADJAN

Da sjakkprogrammet startet i 2004, prøvde Katende å melde sine elever på konkurranser på andre skoler. «Hvordan kan vi la skitne slumbarn spille sammen med våre elever», var kommentaren han fikk gang på gang.

I dag er sjakk en del av ­læreplanen til flere skoler, takket­ være Katende. Sjakk-akademiet hans sprer seg dessuten til slumområder over hele landet. I år konkurrerte 180 av landets beste­ spillere for å få representere Uganda i sjakk-OL i Aserbadjan senere i år. 32 av dem er fra Katwe. Mutesi har kvalifisert til landslaget og drar i september.

– Du spiller bedre sjakk når du vet at en seier betyr at du får spise til kvelds. Sånn er det bare, sier Katende.

Akademiet har fått oppmerksomhet både i Uganda og internasjonalt.

– Katende og barna fra Katwe har startet en sjakk-revolusjon i Uganda. Det er en fryd å se barna­ spille, særlig Mutesi. Hun er som en pytonslange som langsomt dreper helt til fienden er død. Det er en ganske bemerkelsesverdig egenskap hos en jente, sier Godfrey Gali fra det ugandiske sjakkforbundet.

LES OGSÅ: – Du kan ikke bli god i sjakk fordi du er kvinne

FORELDRELØSE

De fleste­ av barna på sjakk-akademiet er foreldreløse. Noen har foreldre som ikke klarer å ta seg av dem. Andre har foreldre som er døde av aids. Katende forteller om de voksnes holdninger 
og hvordan de påvirker barns liv.

– I Katwe vil de fleste voksne heller at barna jobber framfor å gå på skolen. Det er mange fedre som føler seg truet av at barna lærer seg ting som de ikke kan. Det er et helt fjernt tankesett og jeg kjemper for å endre disse holdningene, sier Katende.

Han er selv biologisk far til tre barn og har åpnet sitt hjem for fem av barna fra sjakk-akademiet. Mutesi er en av dem. Jenta som var hennes første trener, er en annen.

– Å være en inspirasjon og vise at det går an å komme seg bort fra livet i Katwe er utrolig givende. Å gjøre noe for andre er det beste du kan gjøre i livet ditt, sier han.

LES OGSÅ: Etter fem års krig øyner Syria et glimt av håp

STUA FULL AV SJAKKPOKALER

Drøyt en og en halv times kjøretur fra Katwe blir asfaltveien til en humpete landsbyvei. Veien stopper der skogen blir tett. Midt ute på et felt står Mutesis mor og ser utover plantasjen sin. Datterens fremgang har gitt moren et nytt liv, langt fra den usikre hverdagen i Katwe. Private donasjoner via Sports Outreach har gitt henne et hjem på landet og jord der hun dyrker frukt og grønt, både til seg selv og til barna på akademiet.

– Oddsen for å komme seg bort fra livet i Katwe er så godt som null. Jeg takker Gud, Robert og mine barn, som jeg er så stolt av, sier Harriet Nakku. Hun ser på datteren, som har tatt dagen fri fra sjakktrening for å besøke sin mor.

På en hylle inne i stua står pokaler og medaljer på rekke og rad. I dag spiller tre av de fire barna hennes sjakk.

– Jeg hadde ikke engang hørt om sjakk da Phiona og broren hennes begynte å spille. Jeg likte det ikke i begynnelsen, men jeg hadde ikke noe valg. De fikk jo mat, noe som jeg ikke kunne gi dem, sier hun.

HÅP: Robert Katende har i flere år undervist i sjakk på Katwe-slummen i ­Kampala. 

– Jeg ser på sjakk som noe som kan hjelpe deg i livet, sier han. Foto: Sofi Lundin.

Tilbake i Katwe gjør 19-åringen seg klar for å starte dagens undervisning. Et titalls barn sitter og venter på henne. Mutesi underviser ved siden av studiene, samtidig som hun jobber mot sin drøm om å bli Stormester, den høyeste utmerkelsen en sjakkspiller kan få.

Hun tar opp en svart løper og spør: «hvem kan fortelle meg hvem denne figuren er?» Barna sitter musestille mens sjakkmesteren forteller historier om figurene på brettet, akkurat som hennes mentor Robert gjorde da hun var liten.

Når Mutesi går gjennom Katwe i dag, er reaksjonene ulike. Mange av vennene hennes har snudd henne ryggen av sjalusi.

– Det er ikke nødvendigvis en god ting å bli kjent når du kommer fra Katwe. Nå vet jeg i hvert fall hvem som er mine virkelige venner, sier hun.

Men det er verken utenlandsreisene, medaljene eller oppmerksomheten, som er grunnen til at hun elsker spillet.

– I dag er jeg tålmodig. Jeg evner å planlegge fremtiden. Jeg har fått andre tanker om livet og klarer å løse problemer. Jeg kan med sikkerhet si at sjakk har forandret livet mitt, sier hun.

[ LES FLERE SAKER FRA UGANDA ]