Seigpining i snøstorm
Å se Tarantinos nyeste film, The Hateful Eight, er som å dra av et plaster veldig, veldig, veldig sakte.
er en tydelig hyllest til westernsjangeren, men Tarantino smører på med så mye umotivert vold at det virker som å være hele hensikten med filmen, mener vår anmelder.
Filmweb
Da Quentin Tarantino lagde Pulp Fiction i 1994, ble han nærmest genierklært. Den amerikanske regissøren er kjent for å låne rått fra både franske filmklassikere, westernfilmer og b-filmer i ulike sjangre og kombinerte smarte dialoger, detaljerte voldsskildringer og interessante rollefigurer i en underholdende blanding.
Han har blitt hyllet for den brutale glad-volden som har blitt hans kjennemerke, men denne gangen har det tippet fullstendig over. I The Hateful Eight virker det som om volden har blitt selve motivasjonen for å lage filmen. Å vente to og en halv time bare på at noen skal blåse hodet av hverandre, føles unødvendig.
LES OGSÅ: Gladmakaber pulp-pastisj i nytt krimprosjekt
Bestill abonnement her
KJØP
