Festspill i tro og tvil

Tro og tvil er den røde tråden under festspillukene i mai og juni. Temaet rommer imidlertid så forskjellige emner som åndelighet, migrasjon, rasisme, hevnporno, prostitusjon og galskap i kunsten.

- Hva kan vi egentlig tro på i dag? spør festivalsjef Anders Beyer som har vært festspilldirektør siden høsten 2012. Han lover mange alternativer, men ingen alternative fakta eller fasitsvar, bare kunst av høy kvalitet. På spørsmål om hvordan temaet ble valgt, er svaret at valg av festspillkomponist kommer først.

Profil

– Vi liker å ha en skapende eller utøvende kunstner som profil, og i denne perioden skal det være tre kvinner av ypperste klasse. I fjor var det den finske komponisten Kaija Saariaho og valget av henne gjorde at temaet var identitet. Med valget av Sofia Gubaidulina kunne jeg ikke unngå å tenke på hennes dype religiøse utgangspunkt. Spiritualitet er et emne som i videste omfang interesser oss alle. Temaet fungerer som en ryggrad i festivalen. I det omfang som det lar seg gjøre, kan de ulike konserter og evenementer reflektere viktige emner som angår oss alle, sier Beyer.

Kors i musikken

Den norske musikeren Geir Draugsvoll er sentral både i tilblivelsen og framføringen av Gubaidulinas komposisjon Fachwerk. Verket ble bestilt av Olavsfestdagene og er oppført i Trondheim og over store deler av verden. Midt i musikken reiser det seg et fire minutter langt klanglig kors når Draugsvoll spiller sitt akkordeon. I andre verk av samme komponist gir selve tittelen tydelig beskjed. Med Fachwerk må man analysere musikken for å finne den religiøse dimensjonen.

– Selv ideen om komposisjonen er samlet om dette fire minutter lange skjulte korset, gjør at det religiøse aspekt er med, sier Draugsvoll på telefon fra København der han bor og er professor ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.

Knaggen

Selv om temaet er tro og tvil har Festspillene ikke vært i noen dialog med religiøse miljøer i planleggingen ut over de kirkemusikalske kreftene de vanligvis er i tett dialog med. Temaet gjør ikke Festspillene til en kirkemusikkfestival, understreker Beyer.

Om festspilltemaet er «grenser», «identitet» eller «tro og tvil» sier festspillsjefen at det må være rommelig slik at man kan se kunsten i ulike perspektiver.

– Det fungerer som en knagg vi kan henge programmet på slik at vi ser temaet fra mange vinkler. Det er ikke sikkert publikum hele tiden skjønner hvordan det henger sammen. Årets festival er den meste kompromissløse festival jeg har laget. Teaterprogrammet har ikke vært sterkere, heller ikke det klassiske musikkprogrammet. Jeg kan ikke se så mange andre festivaler som overstråler disse navn og prosjekter, sier den ubeskjedne dansk-bergenser.

Helt på topp

Enten du ser til Manchester, Wien, Berlin, Hong Kong, Sydney eller Helsinki mener han Festspillene kommer best ut.

– Mange nordmenn skjønner ikke hvor stort Festspillene er. Du finner ikke noe på dette nivå noe annet sted i Norden. Danmark er etter. Budsjettet i Bergen er ti ganger så stort som Århus Festuke. Også Oslo er håpløst bak, seir Beyer.

– Hvor viktig er det for finansieringen at Festspillene har et tema?

– Det har ingenting med økonomi å gjøre. Min forgjenger hadde ingen temaer. Jeg er nok den første som introduserer noe slikt. Det er mye vanskeligere å jobbe med tematikk. Det gjør at du kan ikke bare kaste inn ulikt innhold uten videre, svarer Beyer.

Salmer

«Kvar er du Gud? Kvar finn vi deg?» Det er overskriften over en konsertserie med Ole Bull Kammerkor som synger de 11 salmer av Edvard Hoem som er med i Norsk salmebok. Salmene introduseres av Edvard Hoem som er årets festspilldikter.

Når du for første gang kan oppleve Leif Ove Andsnes spille jazz, synes Beyer det er gildt at det er i Bergen det skjer. Nytt av året er også at Festspillene vil feste ulike grep om digitale medier. Det er del av en ny strategi å se hvordan kunsten kan skapes ut fra teknologi.