Feirer livets hellige skjønnhet

Det er lett å snakke i stykker Arvo Pärts musikk, visst har den for det meste rot i det dypt kristne, i gamle kristne skrifter og Bibelen. Visst er den åndelig. Men det er en håndfast åndelighet. Først og fremst, som han sier, lager han musikk for seg selv, altså et «middel» til å åpne for dimensjoner som ikke før var åpne: «Musikken sier det jeg trenger å si. Det er farlig å si noe, for hvis jeg allerede har sagt det, er det ingen ting igjen til musikken».

Bønn som beskytter

Den urgamle bønnen The Deer's Cry - også kjent som St. Patrics skjold – knyttes til legenden om Loeguire, kongen av Tara, som var på tokt for å drepe Patrick og hans munker, han mislikte at kristen tro ble spredd i hans golde kongerike. Da munkene sang denne hymnen, så kongen og hans menn en horde av villhjorter som løp rundt munkene og beskyttet dem. Derfor albumets tittel, som også speiles i et av dets mest årvåkne stykker.

[ LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER ]

Små klokker

Arvo Pärts er enkel, tilsynelatende. «En tone som er vakkert spilt, det er nok ... », sier han – og bygger verkene med enkleste materiale, en enkel tonalitet, treklanger. Han kaller det Tinntinabuli, «små klokker». Den som utsetter seg for Arvo Pärts klare renhet, kan finne på å kjenne seg renset. Jeg tenker gjerne på Pärt som en moderne gregorianiker.

Vokalensemblet Vox Clamantis er blant Arvo Pärts foretrukne, kanskje det han for tiden gir mest tillit, siden de uroppfører mange av verkene.

De har snev av en mørkere klang enn andre, kraftsenteret forskyves. Du verden for en sang. Alt fra den nærmest manende And One of the Pharisees om Jesus i fariseerens hus, til Maria-hymner og et Veni creator i undrende form og det velkjente, stilt jublende Alleluia-Tropus. Et album til evig glede.

LES OGSÅ: Antonio Vivaldi skriver for de umusikalske, hørte jeg én si. Det er bare tull.

I vår svakhet

Det er noe med at Arvo Pärts musikk – den «godtar» stillheten og døden, slik bekrefter den livets grunnleggende sannheter, den lever med oss i vår svakhet og i det skjøre, observerer og feirer livets hellige skjønnhet. Det er derfor, også, at forskjellige popstørrelser som Bjørk, P.J. Harvey og Nick Cave innrømmer at de finner styrke og inspirasjon i Pärts toner.

Det er ikke langt fra derfor at han i dag er en av verdens mest spilte (– tro det eller ei, svært populær i Iran!). Toner som kommer etter stillheten.