Kultur

Feirer Israel med nattasang fra dødsleiren

Noe musikk som skal spilles ved 70-års­markeringen av staten Israel har vært glemt. Noe har aldri vært kjent, og blir framført for første gang.

I 1991 besøkte Francesco Lotoro en konsentrasjonsleir. For den italienske pianisten og komponisten ble det ble starten på en jakt etter fangeleirenes musikk. Det resulterte i den omfattende plateboksen KZ Musik. Her samles musikk laget i konsentrasjonsleirene, fra 1933 til 1945.

Jubileum

Til Israels 70-årsmarkering i mai vil flere av sangene bli sunget.

– Denne musikken er verdensarv, og et minne om alle de musikerne som til tross for at de mistet friheten på verst tenkelige måte, holdt ut gjennom musikken. Gjennom denne konserten forsøker vi å ære deres minne, sa Lotoro til The Guardian tidligere i år.

Her forteller han også om den tsjekkiske barnebokforfatteren Ilse Weber, som skrev natta­sanger hun tonsatte og framførte for barna i grensebyen Theresien­stadt. Ingen av disse sangene ble skrevet ned, så da Weber senere ble drept i Auschwitz, antok man at sangene var gått tapt.

Det var før Lotoro kom over kvinnen Aviva Bar-On. Hun kom til Theresienstadt som niåring, og var et av barna Weber sang for. Bar-On overlevde krigen og slo seg siden ned i Israel.

– Jeg hørte om henne og at hun husket en sang av Weber. Da jeg møtte henne, viste det seg at hun husket tre sanger som jeg skrev ned, forteller Lotoro.

Sangene er med på platene, og vil bli sunget på jubileums­konserten i Jerusalem.

Bunnen falt ut

Sidsel Levin var daglig leder for Jødisk
 Museum i Oslo. Hun synes det er svært interessant at dette temaet blir en del av 70-årsmarkeringen.

– Å hente fram denne delen av europeisk historie er en måte å vise Israels smadrete bakgrunn på. Samtidig er den også uttrykk for en kulturell og intellektuell livskraft midt i katastrofen.

Levin minner om at det jødiske bidraget til alle deler av kulturlivet i Europa var omfattende og hadde stor tyngde før krigen.

– Med holocaust falt store
deler av bunnen ut av europeisk kultur- og åndsliv, ikke minst innenfor musikklivet. Tenk hvordan Europas og verdens musikkliv kunne ha sett ut! Tusenvis av musikere ble drept. Ute i verden forskes det på komponistene som ble forfulgt, arrestert og drept
– all den musikken som ble undertrykt og forsvant, alle stemmene som stilnet og musikken som aldri fikk sjansen til å prege verden. Her hjemme har ikke dette vært viet særlig interesse inntil nylig. Vi har manglet rammene å sette dette inn i, men i andre land er undertrykt musikk et stort tema, hevder Levin.

Uopprettelig

I 2010 ble noe av fangenes musikk framført ved Emory University i Atlanta,
Georgia i USA.

– Gjennom mitt arbeid forsøker jeg å rette opp uopprettelige feil, sa Lotoro i den forbindelsen.

Musikken gikk fra person til person før den endelig ble smuglet ut til familie eller andre. Noe ble simpelthen bare funnet etter at leirene ble frigjort. Tallene
varierer, men minst 4.000 musikkstykker er funnet, antakelig 1.500 flere. Tallet blekner antakelig med tanke på all den musikken som bare er forsvunnet.

Blitt et kall

Lotoros mål har vært å ta vare på musikken i den formen den opprinnelig hadde fra komponistenes side. Det gir seg en del underlige utslag fordi den er skrevet med utgangspunkt i de instrumentene som var tilgjengelige.

– For meg startet leting med nysgjerrighet og lidenskap. Noen måtte bare gjøre dette, og i dag er det blitt et kall for meg, sa Lotoro etter at noe av musikken var fremført på en jødisk kulturfestival i Sør-Italia i 2012.

Den første musikken skriver seg fra 1933 da leiren i Dachau ble etablert. Noe er fra dødsleire, konsertrasjonsleire, arbeidsleire og andre typer interneringssentra. Allerede på 1990-tallet satte Lotoro sammen et orkester, og i 2001 startet arbeidet med å spille inn musikken.

Først i 2012 ble et utvalg av musikken utgitt i en boks med CD-er med navnet KZ Musik: Encyclopedia of Music Composed in Concentration Camps. KZ er den tyske forkortelsen for konsentrasjonsleir. Noe av musikken har vært kjent lenge, mens noe har vært ukjent, mistet eller glemt bort inntil Lotoro fant den.

– De hadde ikke noe annet å etterlate seg enn sitt hjerte, sinn og musikk. De skjønte at leiren var deres siste oppholdssted, og etterlot musikken til framtiden og skrev på denne måten sitt hjertes testamente, har Lotoro påpekt.

Den tsjekkiske komponisten Rudolf Karel skrev på toalettpapir. Selv om det meste av
musikken er skrevet av jøder under holocaust, inneholder Lotoros samlinger også musikk skrevet av Jehovas vitner, kvekere, romafolk, politiske fanger, homofile og andre som var fanger også i andre krigsmakters vold.

Enestående

Anette Storeide er førsteamanuensis ved NTNU og har skrevet sin doktoravhandling om norske fanger i Sachsenhausen og hva sanger, dikt og kulturliv betød noe for deres overlevelse. Hun mener Lotoros innsamlingsarbeid er helt enestående.

– Han må være den som har samlet mest verk fra ulike leire og fengsler. Flere forskere har sett på betydningen av musikk i leirene, men Lotoro har gjort en enestående innsats i å lokalisere komposisjoner og sanger og snakke med et stort antall overlevende. Slik har han sørget for å ta vare på vitnesbyrd som ellers ville ha gått tapt
eller i hvert fall ikke blitt videre­formidlet på den måten, sier Storeide.

Hun registrerer også at han har uttalt en drøm om et eget forskningsinstitutt for musikk i fangeleire.

– I 2018 med så få overlevende igjen, er det avgjørende viktig å ta vare på vitnesbyrd som kan fortelle historien videre. Nazistene lykkes i stor grad med å utrydde denne kulturen. At verk blir gjenoppdaget og framført på nytt er både en form for
jødisk identitetsbygging, men også en israelsk nasjonsbygging, sier Storeide.

Minnekonserten i Jerusalem arrangeres i samarbeid med Yad Vashem, som er Israels offisielle minnesenter for holocaust. Storeide mener dette samarbeidet er med på å gi musikkverkene nasjonal status.

– Når antisemittismen i verden igjen er i vekst og høyrepopulismen er på frammarsj, finner man det nødvendig igjen å minne om forhistorien, tror Storeide.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur