Farger Facebook med engasjement

Da amerikansk høyesterett forrige uke kunngjorde at likekjønnede ekteskap blir lovlige i USA, eksploderte Facebook i regnbuens farger. 26 millioner mennesker tok i bruk en ny funksjon Facebook selv har lansert, som lar deg legge et regnbuefarga filter over profilbildet ditt for å vise at du støtter homofiles rettigheter.

Ikke press

Kari Steen-Johnsen, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, forsker blant annet på politisk mobilisering i sosiale medier, og tror ikke folk bytter profilbilde bare fordi alle andre gjør det.

– Det er ingen tvil at saken har truffet et engasjement. Du velger ikke å støtte noe du ikke er interessert i eller opptatt av. Men når mange i ditt sosiale nettverk bytter profilbilde, er det mye lettere å gjøre det selv, spesielt hvis det er folk du identifiserer deg med eller har tiltro til.

Selv om det er lett å føle at du skiller deg ut dersom hele nyhetsstrømmen din fylles opp av regnbuefarger, tror ikke Steen-Johnsen at folk nødvendigvis føler press til å gjøre det samme.

– På Facebook har de fleste ganske sammensatte nettverk, som består av både barndomsvenner, kollegaer og familie. Det er sannsynligvis ikke alle som følger en slik kampanje.

LES OGSÅ: Kundene kuppet Freias kampanje

Ryggmargsmoral

Hvis du er den eneste i din nyhetsstrøm som ikke bytter profilbilde, vil det få deg til å tenke, tror Lene Pettersen, sosialantropolog og høyskolelektor ved Westerdals Oslo ACT.

– Denne aksjonen appellerer til en ryggradsmoral, og folk vil gjerne vise at de er liberale regnbuebarn.

I Russland er det lansert en motaksjon, er brukerne oppfordres til å farge profilbildene sine i det russiske flagget i stedet for regnbuen. I Fritt Ord-undersøkelsen om status for ytringsfriheten i Norge var nedsettende ytringer om homofile det som i minst grad ble sett på som akseptabelt. Pettersen tror det er viktig at kampanjen er noe du vil bli identifisert med.

– Hvis vi hadde fått et motsvar, som en «Jeg støtter IS»-kampanje, ville nok responsen vært en annen. De få som byttet profilbilde da, ville blitt ekskludert.

LES OGSÅ: USAs høyesterett gir grønt lys for homoekteskap

Skape oppmerksomhet

Kari Steen-Johnsen mener det blir for enkelt å avfeie engasjement på sosiale medier som «slaktivisme». Begrepet kommer fra en tanke om at det er enkelt å klikke på en sak og dermed føle at du har gjort noe bra for verden, uten at engasjementet stikker noe dypere.

– Facebook er en viktig kanal for å mobilisere til demonstrasjoner på gata også. I forbindelse med en befolkningsundersøkelse om bruk av sosiale medier gjennomført i 2012 svarte folk at de mener Facebook er en viktig kanal for å skape oppmerksomhet. Slike aksjoner kan altså være koblet til et reelt engasjement, selv om det kan være flyktig og folk lett beveger seg til neste sak, sier Steen-Johnsen

Å bytte profilbilde er dessuten en synliggjøring av meningene dine.

– Hvordan du fremstår, betyr noe for deg, og i sosiale medier blir det å bytte profilbilde veldig synlig i et nettverk av mennesker du forholder deg til.

LES OGSÅ: Deler sorgen på Facebook

Fellesskap

Lene Pettersen mener at slike aksjoner kan skape solidaritet.

– Kritikerne argumenterer med at de færreste ville lenka seg fast foran Stortinget eller gått i demonstrasjonstog mot fri abort, som vår foreldregenerasjon gjorde. Men det å faktisk gjøre noe, om det bare er å trykke liker, er et lite skritt på veien bort fra avmaktsfølelsen. Det er noe som samler oss og skaper fellesskap.

Pettersen understreker at det ikke nødvendigvis skaper noen reell endring, hvis målet er konkrete resultater som å samle inn penger eller vinne et valg.

– Det blir ikke automatisk enklere å være homofil over hele verden bare fordi folk bytter profilbilde. Men jeg tror det skjer endringer på grunn av slike kampanjer, jeg er bare usikker på hva slags type endringer.

LES OGSÅ: USAs kristne mer liberale

Smitter

I 2013 analyserte Bogdan State, doktorgradsstipendiat ved Stanford, og Lada Adamic, dataanalytiker ved Facebook, en lignende kampanje, der tre millioner amerikanere endret profilbilde til et likhetstegn i forbindelse med en kampanje for likekjønnet ekteskap. Ifølge undersøkelsen økte sannsynligheten for at folk byttet profilbilde for hver av de seks første eksponeringene. Det undersøkelsen ikke svarte på er om facebookbrukerne påvirker andre brukere, eller om årsaken er at de allerede har venner som delte deres meninger.

LES OGSÅ: Nettveggen er blitt klagemur

Lykkeland

I USA går det rykter om at profilbildeaksjonen er et eksperiment der Facebook ønsker å kartlegge hvordan slike kampanjer sprer seg blant brukerne. En talsmann for Facebook tilbakeviser ryktet til The Atlantic, men Facebook har gjort lignende eksperimenter tidligere.

Lene Pettersen tror det er forretningsmessig lurt av Facebook å vise at de støtter homofile.

– Facebook er et lykkeland, og derfor er de også med på designe funksjoner som er med på å støtte oppunder at dette skal være et gøy sted å være. De har ikke noen «liker ikke»-knapp, og positive tilbakemeldinger eller engasjement blir eksponert høyere i nettjenestens algoritmer.

Må treffe følelsene

Kari Steen-Johnsen understreker at Facebook også brukes strategisk. Ikke alle slike aksjoner er grasrotprosjekter. Stop Kony-kampanjen i 2012, som skulle sørge for at den ugandiske militærlederen Joseph Kony ble arrestert, er et eksempel. Bak den kontroversielle kampanjen, som raskt spredte seg i sosiale medier, sto organisasjonen Invisible Children.

– Slike kampanjer kan være satt i gang av noen som legger opp en strategi som handler om å spre informasjonen via viktige knutepunkt.

Om slike kampanjer lykkes, kommer også an på hvem som er avsender, og om de har et nettverk de klarer å bruke. Steen-Johnsen tror det kan være lettere for mer uformelle meningsbærere å nå igjennom enn for store organisasjoner.

– Det er også gjort noen studier som viser at det emosjonelle innholdet er viktig. Det holder ikke at du er god strategisk, du må også ha et budskap som treffer folk.

LES OGSÅ: Nå kan alle dele karikaturtegninger på sosiale medier

Bytte tilbake

Spørsmålet alle stiller seg nå er: Når er det greit å bytte tilbake til ditt vanlige profilbilde? Lene Pettersen tror aksjonen allerede er over, og at folk har byttet tilbake til sitt gamle profilbilde. Kari Steen-Johnsen tror det vil skje mer gradvis.

– Men å bytte tilbake kan jo også bli et statement.

Følg oss på Facebook og Twitter!