Får nyhetene fra bibliotekaren

– Som bibliotekar på et lite sted, må du si ja til alt, forteller Mike Sullivan til det amerikanske tidsskriftet The Atlantic.

Han jobber på biblioteket på den lille bygda Weare i New Hampshire nordøst i USA. Etter at den lokale avisa gikk dukken for ett år tid siden, forsvant mye av det sosiale limet, men også den siste pålitelige kilden til hva som foregår i nabolaget – om det dreier seg om politikk, loppemarked, kirkekaffe eller kriminalitet.

Tillit

Lokalaviser har blitt lagt ned i stort omfang i USA i noen tiår, samtidig møtes de store, riksdekkene mediene med økende skepsis. Når toppolitik­ere slenger rundt seg med fake news hjelper antagelig ikke det. To undersøkelser The Poynter Institute har sammenfatta, forteller at amerikanere stoler betydelig mer på bibliotekarer enn journalister. Der kun 33 prosent svarer at de stoler på nyhetsmedier, mener hele 78 prosent at de kan oppsøke et bibliotek for å få troverdig informasjon.

Mike Sullivan i Weare tok saken i egne hender. Han sendte ­allerede ut et nyhetsbrev på vegne­ av biblioteket, og da det ble klart for ham at bygdas innbyggere gikk rundt uten å ha kontakt med eller oversikt over nærmiljøet, tok han på seg jobben som utgiver for en lokal ukeavis han selv skriver, printer ut og distribuerer gjennom blant annet den lokale donut-sjappa.

Sterke lokalaviser

I Norge kan vi spore en litt annen utvikling. Vi bruker fortsatt bibliotek­ene, om enn litt sjeldnere enn tidligere. Ifølge en SSB-under­søkelse fra 2015 besøkte om lag 40 prosent av oss et bibliotek i 2014. En nedgang på 10 prosentpoeng fra 2005. Bruksmønsteret­ er også i endring: Vi låner litt færre bøker, bruker biblioteket litt mer til ulike internettjenester, og oppgir i større grad å oppsøke ulike kultur- og debattarrangementer på biblioteket. Med avisene står det godt til – i 1994 fantes det 202 aviser som kommer ut minst en gang i uka i Norge, i 2017 var tallet 223. Også opplagstallene holder seg ganske jevnt.

– For noen år siden fikk jeg besøk av en forskerkollega fra USA som spesielt jobber med lokalaviser. Jeg sendte han rundt på besøk til noen små, norske aviser, og han mente det var som å komme til en annen verden, forklarer Sigurd Høst.

Avisforskeren som er professor emeritus ved Høgskulen i Volda, utgir årlig en oversikt over ståa i avis-Norge. Han mener at de små og mellomstore lokalavisene står ganske sterkt i Norge.

– Jeg har inntrykk av at det finnes ganske så mange små aviser i USA også, men en som har greie på det, ble altså mektig imponert over hvilken posisjon disse avisene har i Norge.

Limet i bygda

Samtidig viser en undersøkelse utført av Reuters i 2016, at 32 prosent av Norges befolkning oppgir å stole på journalister, mens 46 prosent «stort sett» stoler på nyheter. Men vi ser ut til å være lojale til vår lokale avis, og den oppleves nok ofte også som mer nær enn riksavisene.

– Lokalavisene er lim og lupe, mener Geir K. Hus, informasjons­sjef i Landslaget for ­lokalaviser.

– De heier fram bygda, men er samtidig et korreks. De følger med på at alt fungerer som det skal i en kommune, og viser samtidig at det foregår mye bra. Jeg tror de lokale avisene står sterkt fordi de oppfattes som troverdige, og ikke minst er en del av livet folk lever på sin plass. De snakker samme språk som leserne, og de møter dem ansikt til ansikt hver dag.

Begeistring

At Norge er et ganske desentralisert land, der også mindre steder regnes som verdifulle, er også viktig, skal vi tro Sigurd Høst.

– Sammenliknet med Sverige, er tonen veldig positiv i små, norske aviser. En gang var jeg med på en samling der norske og svenske lokalavisredaktører kommenterte hverandres aviser. De svenske redaktørene mente det var en nærmest halleluja-aktig tone i de norske avisene. En som hadde lest Lågendalsposten opplevde at Kongsberg framsto som et slags Disneyland, forteller Høst.

Til gjengjeld opplevde de norske redaktørene de små, svenske avisene som ganske surmaga.

– De hadde en tone som nærmest sa «alle de oppegående har flyttet til Stockholm, mens jeg sitter alene igjen her».