Kunst

Fantasiens helvete

Våre bilder av himmel og helvete er i liten grad fra Bibelen. Billedkunstnere som ­Michelangelo og Hieronymus Bosch er viktigere bidragsytere.

Etter Ole Hallesbys helvetespreken så professorbrødrene Leiv og Sverre Aalen behov for brannslukking. Med boken Bakenfor ­inferno. Oppgjør med tradisjonelle forestillinger om helvete ville de påvise at vårt helvete har mer med tradisjoner enn med Bibelen å gjøre.

Professor Reidar Hvalvik ved Menighets­fakultetet bekrefter at ordet helvete forekommer få ganger i Bibelen.

– I stor grad har billedkunsten skapt våre forestillinger om fortapelsen. Du finner ikke noe belegg i Bibelen for djevler som piner folk, sier han.

Når helvete nevnes, er det som en henvisning til Gehenna, en søppelplass som var forbundet med avskyelig ondskap og som man kunne dømmes til.

– De tekstene beskriver ikke helvete. Det må du til Johannes åpenbaring for å finne, med da er det snakk om ildsjøen dit både døden og dødsriket blir kastet. I forbindelse med dommen blir også djevelen kastet i sjøen av ild av svovel. Det viktige er at det er Gud som har kontrollen. Dette er en billedskapende tekst, men her er ikke helvete nevnt.

LES OGSÅ: «Eidsvåg vender tilbake», skriver biskop Tor Berger Jørgensen

Smådjevler

Når billedkunsten bruker dette­ fra 700-tallet av, får man inntrykk av at ­helvete er et sted hvor djevelen rår.

– Hos Michelangelo og andre kan du finne fullt av smådjevler som piner folk på de mest utspekulerte måter. I Det nye testamente har ikke djevelen noe råderom i helvete.

I påskedagsikonet i øst-kirken kan man se Kristus fare ned til dødsriket og ta Adam og Eva opp av gravene. En bundet djevelfigur kan ligger i forgrunnen og portene være sprengt.

– Her er forestilingen at Kristus har overvunnet djevelen, påpeker Hvalvik.

Borrende Bosch

I vestlig kunst blir bilder av himmel og helvete vanlig fra 1100-1200 med utmalende beskrivelser av helvetes piner. I Det Sixtinske kapell kan man i Michelangelos (1475-1564) dommedagsscene se en blanding av kristne forestillinger og gresk mytologi slik det ofte går over i hverandre i europeisk kunsthistorie. På 1300-tallet får vi Dantes Guddommelige komedie, og i Norge gir Draumkvedet visjoner av livet som venter.

– Hieronymus Bosch (1450-1516) var så uten sidestykke i sin fantasi at han kanskje ikke er så representativ for sin samtid. Helvetesfremstillingene avtar noe etter ham. Du kan fortsatt finne noe på 1600-tallet, men enda lenger fram blir det lite av det, sier Hvalvik.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst