Religion

Få journalister dekker livssyn

Mediene har mye stoff om religion, men få fagjournalister.

Mediene har mye stoff om religion. Men knapt noen redaksjoner har fagjournalister på området.

På 1980-tallet kunne du finne noen titalls saker i året med religion som tema. Den gang handlet livssynssaker mest om kristenliv eller om Human-Etisk Forbund – og ofte om konflikten mellom disse. Nå skriver norske aviser – og deres debatterende lesere tusenvis av saker årlig om spørsmål som har med religion å gjøre.

Holbek alene

Samtidig er det knapt én journalist utenfor den kristne dagspressen som har kirkeliv, religion og livssyn som sitt fagfelt.

– Jeg kommer ikke på andre enn journalist Jan Arild Holbek i Vårt Land som bare jobber med kirkestoff, sier Ingeborg Dybvig som er Den norske kirkes kommunikasjonsdirektør.

Hun møter en blanding av lavt kunnskapsnivå kombinert med det hun opplever som godt fastlimte fordommer.

– Mange har et bilde av hva kirken er og står for. Mange tar kontakt med en ferdig vinkel de ikke vil endre. Vi driver derfor ganske mye med voksenopplæring. Andre stiller åpne spørsmål og vil gjerne lære. I sakene om medlemsregisteret i Den norske kirke, var jeg i kontakt med journalister som gjerne ville lære. Kunnskapsmangel er ikke nødvendigvis et problem så lenge man innser det, sier Dybvig.

LES OGSÅ: 46 av 100 på maktlisten har sin utdanning fra Menighetsfakultetet

Utradert felt

Presseveteran og kommentator Sven Egil Omdal sier journalistikken på dette feltet er så godt som utradert.

– Du kan finne saker knyttet til konflikten rundt homofili, men en løpende dekning av livssynsfeltet er ikke mulig å finne. Det rare er at den eneste avisen som dekker religiøse spørsmål med journalistisk nysgjerrighet, er Klassekampen. Hvis vi ser bort fra saker som spesifikt omhandler islam, ser jeg ingen andre landsdekkende eller regionale medier som har noen reflektert dekning av dette, sier Omdal.

Han berører dette i den pressekritiske boka Noe innen media som han skrev sammen med Aftenposten-journalist Halvor Hegtun. Omdal var ofte én av de 10-15 journalistene som var til stede da kristenledere traff hverandre på de årlige Geilo-møtene. Disse journalistene dekket også internasjonale kirkemøter, og dro jevnlig ut i verden for å hente reportasjer om norsk misjon. I dag finnes ikke slike journalister, og ikke Geilo-møtet heller for den del.

Et annet eksempel på bredden i dekningen henter Omdal fra 1977 da Kirkenes verdensråd på et møte i Nairobi avgjorde at apartheid var vranglære. Da var alle de norske regionavisene pluss journalister fra NRK, NTB, Aftenposten og Vårt Land på plass.

– Noe skyldes utviklingen i pressen med langt færre spesialmedarbeidere på alle felt. Noe skyldes åpenbart at tro- og livssynsjournalistikk er prioritert vekk, sier Omdal.

Lokal interesse

Både Dybvig og Omdal registrerer at menighetsstoff fortsatt er av interesse i lokalavisene. Da Hilde Kristin Dahlstrøm undersøkte antall saker om Gud i Lindesnes Avis, Fædrelandsvennen og Agderposten for fire år siden, var det likevel bare 3 prosent av stoffet som handlet om livssyn.

– Selv på Sørlandet er saker om tro og livssyn sjeldne. Det som finnes er gjerne kosestoff knyttet til kultursaker, barn som synger og basar på bedehuset, sier Dahlstrøm.

På siste Kirkemøtet i Den norske kirke møtte det fire-fem journalister i tillegg til de fra de kristne mediene. Og de få var der i hovedsak for å dekke saken om likekjønnet ekteskap. Stavanger Aftenblad dekker for tiden valget av ny biskop i Stavanger. Men Omdal registrerer at det knapt er noen mediedekning av kirkens plass i den politiske debatten her hjemme eller internasjonalt.

– Det som har tatt plassen er dekningen av islam og islamisme i Norge og i Europa. Der brukes det store ressurser i redaksjonene, sier han.

LES OGSÅ: Han er mannen som får hele Kristennorge til å se til Bergen

Ikke konsulenter

Norske redaktører vurderer islam – som annet stoff – med de nyhetskriterier pressen arbeider etter, og da er konflikt gjerne nødvendig for å få oppmerksomhet, påpeker professor Knut Lundby ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Tre av fire nordmenn mener religion fører til mer konflikt enn fred når de ser på verden rundt seg. Dette bildet av religion er i stor grad formidlet og kanskje skapt av mediene, påpeker Lundby. En av grunnene til at islam er så aktuell er at fysisk trygghet er et viktig tema, mener Omdal.

– Hva skal til for at en redaksjon prioriterer annerledes?

– Kirken må ha en plass i spørsmålet om hva slags samfunn vi får med de utviklingstrekkene vi ser med trusler mot velferdsstaten og utrygghet for arbeid. Det er ikke noe stort savn at de finslepne debattene om nattverdsteologi er ute av pressen. En kirke som er til stede i samfunnet og er viktig for folk, vil også være synlig i mediene. Det er det Klassekampen har oppfattet. Kirken trenger ikke omdømmekonsulenter, men konsentrere seg om å være kirke, sier Omdal.

LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion