Kultur

Etterlyser ung påvirkning

Flere med innflytelse på barns og unges tro er savnet på maktkartet. – Det som preger mine barn, preger også meg, sier pastor 
og pappa, Egil Elling Ellingsen.

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge: Maktkartet.no.

– Hvem har makt over barnas tro og livssyn?

Det var det første pastor og småbarnsfar Egil Elling Elling­sen spurte seg da han leste Vårt Lands maktkart. Blant de hundre fant han i farten ingen navn som barna ville kjenne igjen. «Vårt Lands maktliste bærer preg av å være laget for voksne», tvitret han tidlig i går. Han peker selv på Jarle Waldemar og Soulchildrens Ragnhild Hiis Ånestad.

– Det som preger mine barn, preger også meg. Waldemar er til stede med sin stemme i tusenvis av hjem. Han er sterk på sin pedagogikk og har kvalitet i alt han gjør. Men jeg innser at han kanskje ikke når langt utover de kristne miljøene, sier Ellingsen.

Han mener også de mange personene som er med på å klekke ut godt trosopplæringsmateriale kunne vært med. Også Ragnhild Hiis Ånestads innsats med å gjøre korbevegelsen Soulchildren landsomfattende, ­mener han kvalifiserer til å bli vurdert til maktkartet.

LES OGSÅ: Lovsangslederne overtar makt fra prestene

Lovssang

Han ser at maktkartet prøver å speile både det som gjelder i kristen sammenheng og bredt samfunnsmessig.

– Likevel vil jeg mene at blant ungdom har moderne lovssang fått betydning på hvordan unge uttrykker sin tro. David Østby er et eksempel på en sanger som ikke har formell makt, med et bredt nedslagsfelt i kristne sammenhenger. Han mener jeg er en sterk runner up, sier Ellingsen.

Som pastor i IMI-kirken i Stavanger synes han at maktkartet bærer preg av å vektlegge de som former den offentlige samtalen med utgangspunkt i Oslo.

– Likevel ser jeg at dere har med Martin Cave, Øystein Gjerme og Elin Fagerbakke. Dermed er bredden med, sier han.

LES OGSÅ: Han er mannen som får hele Kristennorge til å se til Bergen

Knapt noen nordfra

Kristine Sandmæl er den eneste blant de hundre som hører til i Nord-Norge.­ Rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord, Stig Lægdene, er ikke forbauset over den svake representasjonen fra nord. Han ser den som en del av den svake maktkonsentrasjonen i distriktene generelt.

– Jeg tror det er riktig at det ikke er flere. Jeg tror det er vanskelig å nå gjennom fra distriktene, sier han.

Dersom ikke Tore Johnsen hadde sluttet som generalsekretær i Samisk kirkeråd der han var tidligere leder, mener Lægdene han opplagt ville ha hørt med på lista som en sentral skikkelse i samisk kirkeliv.

– Hans etterfølger Risten Turi Aleksandersen vil havne på det kartet snart, spår Lægdene.

Flere biskoper

At ikke flere enn åtte av Den norske kirkes tolv biskoper er blant de hundre, mener Lægdene er feil.

– Jeg tror samtlige fortjener en plass blant topp 100. De har stor betydning for hvordan kirken
utvikles, og de har stor symbolmakt. Selv om ikke alle biskopene
når opp i den nasjonale samtalen, når de opp i den regionale og i kirken. En hver visitas er forbundet med medieomtale. De møter mennesker og de er i nettverk med rådmenn og ordførere. Selv om begge biskopene i Nord er nye i rollen, har for eksempel biskop Olav Øygard i Nord-­Hålogaland vært svært tydelig og rettet kritikk mot utsendelsen av asylsøkere som hadde kommet fra Russland. Tor B. Jørgensen ville antagelig vært med om han fortsatt var biskop. Det skal noe til å nå gjennom på det nasjonale slik han gjorde og fortsatt gjør.

– Halvor Nordhaug klarer begge deler, og markerer seg både regionalt og nasjonalt. Biskoper har uansett innflytelse fordi de møter så mange mennesker. De har også mye å si direkte for de rundt 100 prestene i hvert bispedømme i Nord, mener Lægdene.

LES OGSÅ: Dette er de mektigste

Få akademikere

Som rektor ved Kirkelig utdanningssenter i Nord har Lægdene ikke tenkt på seg selv som aktuell på maktkartet. Han reagerer imidlertid på at akademia er svakt representert.

– Aud Tønnesen som er ­dekan ved teologisk fakultet på Universitetet i Oslo hører selvsagt med. Også prorektor Bård ­Mæland ved VID vitenskapelige høgskole, sier han.

Dersom bildet maktkartet tegner er riktig, mener han at det er tankevekkende.

– Det ville sett helt anner­ledes ut for 30 år siden, sier han.

Få politikere

Tellingen viser at seks av 100 personer er professorer. Da Vårt Land gjorde en kartlegging av det kristne maktlandskapet i 1993, hadde sju av 45 personer professortittel.

Sosiologiprofessor Inger ­Furseth har forsket på religionens tilbakekomst og på religiøse lederes rolle. Hun vil ikke kommentere maktkartet i detalj, men blir umiddelbart slått av politikernes svake representasjon.

– At politikere ikke profilerer seg eller systematisk engasjerer seg i spørsmål om religion og livssyn er noe vi kjenner til. Sammen med Ingunn Folkestad Breistein har jeg sett nærmere på hva som skjedde med Stålsettutvalgets rapport som etterlyste en helhetlig statlig tros- og livssynspolitikk. Etter regjeringsskiftet ble den sett på som et bestillingsverk fra Arbeiderpartiet og lagt i skuffen. Bortsett fra det, har det ikke vært noen offentlig debatt om rapporten selv om deler av den blir trukket fram når et tema som for eksempel omskjæring blir ­aktuelt. Det virker som det ikke er noen interesse for en overordnet ­diskusjon på feltet, sier Furseth.

En utfordring

Marit Nybakk (Ap) er en veteran på Stortinget med mange år på dette feltet.

– Det er en utfordring at så få politikere er interessert i det som har med tro og livvsyn å gjøre. I vårt mangfoldssamfunn er det blitt en svært viktig sak. Selv når kirken er selvstendig er det likevel nødvendig at ­politikere interesserer seg for trosamfunnens rammebetingelser, sier Nybakk.

LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?

Hun er usikker på om maktkartet tegner et riktig bilde. Ikke fordi hun savner stortings­kolleger blant navnene, men fordi hun mener det finnes kommunepolitikere for eksempel i Oslo som arbeider mye med vilkårene til tros- og livssynsorganisasjoner.

At Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité er bemannet med mange unge, ferske politikere, forklarer hun med at det er komiteen som behandler utdanning.

– Det kan komme til å se annerledes ut etter en ny gjennomgang av komitestrukturen. Da skal vi også ta stilling til om kirkespørsmål skal ligge sammen med andre trossamfunn, sier hun.

At kirkekomiteens leder Trond Giske er med, mener hun er helt riktig.

– Han gjorde en kjempejobb med å få til skille kirke stat 
og få partiene med på det, sier hun.

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge: Maktkartet.no.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur