Etterlyser offensiv kultursatsing

I april skal Kirkemøtet gjøre veivalg for Den norske kirkes kunst- og kulturarbeid. Allerede i september hadde Kirkerådet saken til behandling første gang. Saken var opp til andre gangs behandling i desembermøtet. Rådet lyktes ikke å bli enige om et vedtak. Det er nå overlatt til rådets arbeidsutvalg å forberede saken for Kirkemøtet på bakgrunn av samtalen i rådet.

Debatt

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum sier hun er rolig på at saken vil være godt forberedt når Kirkemøtet får den til behandling. Det skjer tretten år etter at de fattet første vedtak om kunst i kirken.

For Raaum har kirkens kultursatsing lenge vært et hjerteanliggende. Da hun innledet septembermøtet, satte hun kunst og diakoni helt sentralt som svar på spørsmålet om hvordan kirken skal være kirke. Utredningen Kunsten å være kirke ligger fortsatt til grunn. I femten punkter er det blant annet foreslått hvordan kirken kan satse videre på både å beholde kulturrådgiverstillingene, utvikle regionale ressurssentre, verne om kantorstillinger, øke samarbeidet med organisasjoner og satse på å utvikle menighetens kompetanse på feltet teologi og kultur og flere andre punkt.

- Hva er det som vekker mest debatt?

- Om de foreslåtte veivalgene er offensive nok og peker tydelig nok i en retning, sier kirkerådsleder Gunleiksrud Raaum.

LES OGSÅ: – Kultur er kirkelig kjernevirksomhet

Mangler penger

Ressursbruk har vært et tema lenge. Enkelte bispedømmer har blant annet latt kulturrådgiverstillingen stå ubesatt. Lokalt er det enkelte steder også en kamp om størrelsen på kantorstillinger. Andre har etterlyst frie midler til kunst- og kulturprosjekter.

Saksordfører er Odd Kristian Bonden. Han ønsker ikke å uttale seg om saken og viser til kirkerådslederen. Ifølge henne er Kirkerådet heller ikke fornøyd med måten kompetansesentrene er beskrevet på. Spørsmålet om kirken skal ha søkbare midler har også vakt debatt.

- Hvor ser du selv de største utfordringene?

- Det er betydelig kompetanse og vilje til å sette i gang kulturprosjekter, men det koster penger og de pengene finnes ikke. Det søkes friskt på Kulturrådets midler, men det er veldig mange søkere om de pengene.

LES OGSÅ: – Kirkens kultursatsing er havnet i skyggen av offentlig kulturpolitikk.

Realisme

- Hvor realistisk er det med den nye kirkeøkonomien å både beholde stillinger og utvikle kompetansesentre?

– Kult i Oslo er et senter som er lagt til et eksisterende miljø og har et delt eierskap blant ulike aktører. Selv om senteret ikke er tilført midler og stillinger, generer det aktivitet, forestillinger og seminarer. Kult har ikke egne midler, men søker for hvert prosjekt. Slik kan også andre kompetansesentre bygges opp i mange regioner og byer, sier Raaum.

Hun mener det er viktig at kulturrådgiverne har et nettverk å høre til. Noen av dem peker på det som en utfordring. Både i Bodø, Drammen, Stavanger, Bergen, Tromsø og andre større byer mener hun det er så mye kompetanse at det vil være mulig å bygge ut sentre på ulike kulturområder.

- Mange er bekymret for reduserte kantorstillinger?

– Det er ikke et entydig bilde. Jeg finner betydelig vilje og forståelse hos bevilgende myndigheter til å bevare og skjerme kantorstillinger. Man ser hvor viktige de er for en levende menighet. Frivillige kan også drive kor, men ikke for å kutte i stillinger.

LES OGSÅ: Kirkens folk har fortsatt svært lang vei å gå før de får et bevisst forhold til kunst.

Fortsatt ukjent

- Hvor er frivilligheten i kirkens kulturvisjon?

- Det må tydeligere inn. Det spiller åpenbart en sterk rolle.

- Hvor godt er visjoner om kunst og kultur nå forankret i den enkelte menighet?

- Det kan bli bedre. Det er for mange som ikke kjenner til visjonene. Det er ett av kirkens fire satsingsområder, og det må nok tydeliggjøres enda bedre. Mye avhenger av ildsjeler og kompetanse over hele landet, sier Raaum.