– Et forfatterskaps liv forlenges ikke av bygg

Hva kan man oppnå ved å reise bygg over forfatterskap eller andre kunstnere? Hva risikerer man? Vi har stilt spørsmålet til noen som har arbeidet tett på historiske kunstnerskap.

Ivo de Figueiredo har skrevet Henrik Ibsens biografi. Han er ikke i tvil om at to kunstnernavn står i en klasse for seg: Henrik Ibsen og Edvard Munch. Når det gjelder andre kunstnere, mener han det er all grunn til å tenke seg om mer enn en gang før man bygger. Han mener at tiden for oljefinansiert kulturbygging bør være over.

Journalist og forfatter Arnhild Skre har skrevet bøker om Hulda Garborg, Theodor Kittelsen og Ragnhild Jølsen. Hun mener både Garborg-senteret på Bryne og Kittelsens hjem Lauvlia i Sigdal er gode eksempler på steder som fungerer.

LES OGSÅ: Bygger tak over forfatterskap

Skoleklasser

– På Lauvlia er det hele tiden skoleklasser innom. På Bryne har de lagt Garborg-senteret til andre etasje i biblioteket. Selv om Garborg-senteret er en nasjonal formidlingsarena, er begge sentrene basert på formidling i lokalsamfunnet. Om man legger det opp slik som en viktig del av den lokale kulturutdannelsen, har jeg stor tro på det, sier hun.

Skre har nærmest vokst opp på Aulestad der hennes far var konservator for Bjørnstjerne Bjørnson residens. Å knytte et senter til en bolig slik som med Bjørnson og Sigrid Undset, tror hun er en fordel. Hun har også skrevet om forfatteren Ragnhild Jølsen, og selv om interessen for forfatterskapet er stor i hjembygda Enebakk, tror hun ikke det er liv laga med noe Jølsen-senter.

– I det øyeblikket du har en bevegelse som er så sterk at den kan slå gjennom i nasjonale kulturbevilgninger, da er interessen tilstede. Det må være testet godt ut, mener Skre.

Hun tror Johan Falkbergets forfatterskap er så innarbeidet både nasjonalt og lokalt at et Falberget-senter vil være liv laga. Også i Vinje tror hun bygda er så stolt av sine mange forfattere at et senter knyttet til en så sentral inspirator som Aasmund Olavsson Vinje vil leve.

– Men om man snakker om de små forfattere, er man ute på ville veier, sier Skre.

LES OGSÅ: Gir nytt liv til Garborg

Glem prestisje

de Figueiredo viser til Fredrikstad, der man i mange år visste at biblioteket trengte en omlokalisering. Lokale interesser satte i gang med et litteraturhus.

– Det fungerer på høyt nivå, men sliter økonomisk. Når man om 30 år ser tilbake, vil det virke underlig at ikke to slike interesser kunne slås sammen. Alle slike prosjekter må planlegges med et perspektiv på mange tiår og gjerne lenger, sier han.

Han vil ikke vurdere hvordan etablerte sentre fungerer, men tror ikke et forfatterskaps liv forlenges av bygg. Han mener likevel det er viktig at vi for eksempel har et Ibsen-museum og heier på de lokalsamfunn som tar vare på sin dikterarv.

– La det imidlertid ikke gå prestisje i institusjonsbygging. For mindre steder må det være en god nok idé å bygge på det som er, nemlig bibliotekene. Politikeres glede ved å vedta storslåtte bygg kan være farlig. Stedene skal driftes og ha et innhold i mange år fremover, sier Ibsen-biografen.

– Se på Trond Giske-perioden, med etableringen av Popsenteret i Oslo og Rockheim i Trondheim, og se hvordan det gikk. Oljepenger ble spredd i mange retninger for å opprette arkitektoniske perler. Nå er vi kommet i en periode hvor vi er nødt til å tenke mer nøkternt. Mange sentere baserer seg mer eller mindre på å være reine besøksmål for skoleklasser og å hente inntekter fra Den kulturelle skolesekken.

– Det kan være greit nok, men det kan være en kunstig opprettholdelse av institusjoner som ikke er eksponert for et marked, advarer han.