Bøker

Et ekte møte

– Å se til hverandre kan hjelpe oss å vokse i egen trosidentitet, sier forfatter og samfunnsdebattant Bushra Ishaq.

Vi møter Bushra Ishaq og ­Sunniva Gylver i Trondheim, etter at de har snakket om den splitter nye boka, Tro på tvers i Vår Frue ­kirke i ­forbindelse med Olavsfestdagene. I boken reflekterer de fra hvert sitt ståsted, som ­muslim og kristen, over de ­samme ­temaene. De er tydelige på at de ­møtes som venner, ikke bare representanter for ulike trossystemer. Personlige tros­historier har et ubrukt ­potensial i religionsdialogen, mener de.

– Vi har begge vært to ­aktive stemmer i den ­offentlige ­debatten, og tatt del i institusjonell dialog, sier Ishaq, som er forfatter, lege og samfunns­debattant.

– Ved å la boken være et ­personlig møte, håper vi å ­kunne inspirere til hverdagsdialog. Det vil si, til vanlige møter mellom mennesker med ulik tro, på ­arbeidsplassen eller ulike ­sosiale arenaer. Det vi først og fremst vil med boken, er å vise at dialog må begynne med å se hverandre som mennesker.

– Du har jo sagt, Bushra, at du opplever det som at en hel ­generasjon unge muslimer blir veldig «religionifisert», sier ­Gylver, som er prest og forfatter.

– Alt de gjør og sier blir sett gjennom en religiøs linse. Samtidig spør man dem, para­doksalt nok, veldig sjeldent om deres ­personlige tro. Man stiller praktiske, politiske og etiske spørsmål, men er ikke opptatt av hva de opplever som fint, vanskelig, ­meningsfullt og underfullt i sin tro.

SE SAMTALEN FRA OLAVSFESTDAGENE: Sunniva Gylver og Bushra Ishaq i samtale om boka «Tro på tvers»

Voksende i trosidentitet

– Jeg lærer veldig mye av Sunniva og den kristne troen, sier Ishaq.

– Det kristne og ­muslimske vennskapet er viktig for å ­danne det jeg kaller «en bærekraftig norsk identitet»: en identitet som har rom for mangfold og ulikhet. Det felles ­abrahamittiske har vært veldig viktig for meg. Det er en inngangsport til å se at vi ikke er så fremmede for hve­r­andre som mange skal ha det til. Vi har del i den samme kultur­arven, selv om vi må være tydelige på forskjellene mellom tradisjonene og troen vår.

Ishaq tror muslimer og kristne har noe å lære av hverandre.

– Politisk har jeg vært opptatt av likestilling i moskéstyrene, og ser på mange måter opp til hvordan kirkene er organisert. Å se til hverandre kan hjelpe oss å vokse i egen trosidentitet, sier Ishaq.

Gylver skyter inn at det er ­viktig å huske på at kristne ikke er en ting, og muslimer er ikke en ting.

– Vi trenger grupper for å ­organisere og skape sammenheng, men vi erfarer at skille­linjene går på kryss og tvers. Bushra og jeg har ting felles som jeg kanskje ikke deler med ­enkelte kristne.

Forskjellenes velsignelse


– Har det også rørt ved en sorg å jobbe med dette? Kan dere ­kjenne på «Hit, men ikke l­enger»?

– Egentlig ikke, svarer Ishaq.

– Sunniva er en person og en venninne jeg kan snakke med om nesten alt. Kanskje er det ­fordi inngangsporten vår har vært slik den har vært. Jeg har ikke til hensikt å endre Sunniva, og det tror jeg ikke hun har med meg heller.

– Men vi kan gi hverandre styrke, og lære av hverandre. Vi møtes på en verdig måte og har aksept for hverandres ­forskjeller. Jeg kan si til Sunniva: «Du, jeg må møte deg litt senere, ­fordi jeg må be.» Det handler om hvordan man setter rammer for møtene man har. Det jeg erfarer politisk sett, er at man har tolket mangfold som likhet. Det å møtes slik vi gjør, på tvers av tro, er en ­øvelse i demokrati og mangfold.

Gylver har heller ikke kjent på noen sorg i at det er grenser for hva de to kan dele av tro.

– Jeg er så vant til, over ­mange år, å forholde meg til at ­mennesker tror og tenker ­annerledes enn meg, også mine ­nærmeste. Bibelen snakker mye om to utganger på livet, og om at Jesus er veien, sannheten og livet. Det er den troen jeg har lært å kjenne og bekjenner, men ­samtidig velger jeg å tenke at Gud er større enn alt vi kan tro og ­forstå, større enn våre ­begrensninger. Gud elsker alle. Det gir tillit.

– Hva med konflikthistorien mellom kristne og muslimer?

– Jeg pleier å si at det ikke ­finnes et fredelig islam ­akkurat som det ikke finnes et voldelig islam. Det finnes fredelige og voldelige muslimer. Det er alltid mennesker som tolker ­religionen, og det er ­menneskene vi må ­ansvarliggjøre, ikke en bok, sier Ishaq.

– Bøkene våre kan brukes til alt, skyter Gylver inn, før Ishaq fortsetter:

– Det står i Koranen at om Gud hadde ønsket det, så ­kunne ha ha skapt oss helt like. Men det ­gjorde han ikke. Det er for meg en del av Guds velsignelse. Jeg mener at staten og ­samfunnet skal være sekulært. Sekularitet er at religionen ikke skal styre samfunnet, men være del av det. Da trenger vi noen ­felles spille­regler, et lim mellom ­ulike trossystemer og mennesker. Det ­limet må i stor grad være ­menneskerettighetene.

LES OGSÅ: De som så Sunniva Gylver bli ­påkjørt, trodde hun var død.

På tvers av kjønn

– Temaet for Olavsfestdagene er kropp. Har det noe å si at dere møtes som to kvinner?

– Det har noe å si hvordan vi møtes som kropper. Som kvinner har vi det felles at vi har gjort oss synlige i to tradisjoner, hvor det tradisjonelt har vært flest synlige menn. Nå som Bushra er gravid er det klart det er et felleskap i det også, at jeg vet noe om hva hun gjennomgår, sier Gylver.

Hun er forsiktig med å generalisere, men peker på at flere kvinner som har drevet med ­religionsdialog, har vektlagt vennskapet. Det kan handle om å lage mat sammen, eller dele personlige fortellinger. Mye av religionsdialogen har vært veldig formell, mener Gylver, og kanskje har kvinner kulturelt og tradisjonelt hatt kortere vei inn i samtalene om det personlige.

– Men kvinner er jo ikke like, på noen måte, legger hun til.

Ishaq er enig.

– Nei, og jeg tror absolutt at den personlige dialogen går mellom menn også, og ­mellom ­kjønnene. Jeg har hatt flere ­kristne venner og kollegaer som har vært menn, som har vært en stor styrke for meg.

Det ekte

I arbeidet med boka har Ishaq og Gylver ofte fått høre: Hvor er konflikten? Tør dere å være uenige?

– Det er akkurat som om vi tror at det ekte er det konfliktfylte. Men dette er et ekte vennskap, en relasjon bygget over tid. Du trenger ikke ha noen doktorgrad for å drive med religionsdialog. Du trenger bare viljen til å bygge vennskap med noen som tenker litt annerledes enn deg selv, sier Gylver.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker