Kultur

Erna Solberg krever toleranse i møte med de andre

Reformasjonsjubileum: Statsministeren advarer mot å bruke luthersk kristendom som identitetsmarkør for å stenge mennesker ute fra det norske samfunnet.

Statsminister Erna Solberg deltok da Reformasjonsjubileet denne helgen ble markert i Bergen. Under en panelsamtale som drøftet arven etter den store politiske omveltningen som fant sted i Europa for 500 år siden, fikk regjeringens innvandringspolitikk hard kritikk.

Selv advarer Solberg mot å bruke en kristen kulturarv til å markere avstand mot «de ­andre». Til Vårt Land sier hun at reformasjonsmarkeringen bør kalle til kritisk refleksjon.

Markør

– Midt i det jubeltoget som vi ser rundt reformasjonen, er det viktig å huske på at kristendom er blitt misbrukt for å legitimere politiske handlinger og maktutøvelse. Og for det andre er det viktig å spørre seg hva reformasjonen betyr for vårt samfunn i dag.

– Og da svarer du?

– Går du til kjernen av reformasjonen, er det her vi finner bolverket mot ekstremisme. Protestantismen innebærer en antiautoritær måte å tenke på. Den legger grunnlag for skolevesenet og mye av demokratiforståelsen, i det den vektlegger enkeltmenneskets selvstendige forhold til Gud og det personlige ansvaret. Men vi må passe oss for at den samfunnsmessige markøren som lutherdommen er for oss, ikke er noe som vi bruker som en markering mot «de andre». Dette er viktig i et mangfoldig samfunn.

– Opplever du at folk bruker lutherdommen og det mange kaller en kristen kulturarv på feil måte i dag?

– Ja. Jeg er jo enig i at vi ikke skal være kulturrelativister. Men i å fremholde vårt eget, må vi også passe på at vidsynet og ­toleransen som vi finner i protestantismen kommer fram.

LES OGSÅ: Hareide ristet Listhaug hos kristenkonservative på Oslo Symposium

Tøff dom fra kirken

«Kristen kulturarv» har vært en viktig del av retorikken til innvandringsminister Sylvi Listhaug og også andre statsråder i Solberg-
regjeringen. Samtidig har flere kirke­ledere vært svært kritiske til regjeringens flyktning- og­ ­integreringspolitikk.

Under panelsamtalen i Universitetsaulaen Bergen lørdag spurte­ ordstyrer Hans Wilhelm Steinfeld om migrasjon i dag satte «vår arv og verdier under press».

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug parerte med å si:

– Vår bekjennelse til den ­humanistiske og kristne arven settes i dag på prøve.

Han la til at «det var åpenbart at kirken måtte snakke ut på vegne­ av rettighetene til de som er på flukt.»

– Vi er sterkt uenige med denne­ regjeringen når det gjelder måten flyktningspørsmålet løses på. Hvorfor skryter din innvandringsminister (Sylvi Listhaug, red.anm.) over at vi har den strengeste politikken i Europa? sa Nordhaug til statsministeren.

– Flyktningpolitikken var tema i paneldebatten i går. Har denne regjeringen det vidsynet som du nevner, Erna Solberg?

– Diskusjonen vi hadde i går var grei. For du kan begynne den med å ta utgangspunkt i enkeltindividet som står på grensen, eller ved å spørre hva som er den beste helhetlige politikken for det norske samfunnet og dem som er på flukt. Og det å ha et perspektiv for å hjelpe andre der de er, og å beskytte folk på veien mot blant annet menneskehandel, er et like legitimt syn som det Den norske kirke forfekter i forhold til behandling av ­enkeltsaker.

LES OGSÅ: Mener Oslo Symposium forfekter en annen religion

Er Norge skodd?

Norge har, i likhet med flere andre europeiske land vært svært monokulturelle. I kjølvannet av reformasjonen oppsto nye nasjonalstater med bestemte religiøse retninger som konstitusjonelt fundament.

Den amerikanske professoren Robert Woodberry deltok også i paneldebatten. Han tok opp om Europa i lys av dette egentlig var skodd for å møte integrering. Woodberry mente europeiske land hadde et svakere utgangspunkt for å løse integreringsspørsmål enn sitt eget hjemland.

– Når ulike kulturer og religioner skal finne kompromisser for å leve sammen, vil det alltid være en kamp. USA har alltid hatt en immigrant-karakter, og derfor jobbet frem noen mønstre. Men jeg tror den blir litt tøffere i Europa, fordi man alltid har assosiert et visst etnisk grunnlag med de fleste nasjonalstatene, sa han.

Eksport

Woodberry var hentet til arrangementet på bakgrunn av sin forskning på eksport av reformasjonsidealene. Woodberrys poeng var at den protestantiske misjonsbevegelsen hadde bidratt til å bygge en kultur for læring og demokrati også andre steder i verden. Ikke minst på grunn av konkurransen som ble skapt i kjølvannet av misjonærenes aktivitet: Når de for eksempel bygget skoler, fulgte andre etter og gjorde det samme.

Solberg trekker frem møtet med Woodberrys forskning som et av de viktigste inntrykkene i helgen for egen del.

– Dette var nytt for meg, sier hun.

– Hva mener du selv er den viktigste arven etter reformasjonen?

– Det er nettopp det at vi fikk skolevesen, fordi barn og unge skulle bli i stand til å lese Bibelen selv. Vekten på enkeltindividets forhold til Gud, blir også starten på demokratiet. Riktignok fikk vi også eneveldet, som også forsvarte seg med protestantismen. Men den kimen som ble lagt gjennom reformasjonen, har vært viktig for demokratiutviklingen i vårt samfunn. Den har også hatt stor betydning for utvikling av menneskerettighetene. Mye av tankegodset bygger riktignok på den gamle kirken, men vekten på individet blir viktigere gjennom reformasjonen.

– På hvilke samfunnsområder kunne vi trengt en reformasjon i dag?

– Jeg vet egentlig ikke om vi trenger en samfunnsomveltning i dag. Det handler kanskje mer om å forsvare den samfunnsordningen som er etablert de siste tiårene, ja, etter annen verdenskrig, med et bredt internasjonalt samarbeid og menneskerettigheter, sier Erna Solberg.

LES OGSÅ: «Kulturkrig» i Oslo Symposium

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur