Er megasuksessen «Ringenes herre» et stykke smugevangelisering?
I «Ringenes herre» er kristentroen ingensteds og over alt. Er megasuksessen – som Amazons nye TV-serie spinner videre på – et stykke smugevangelisering? Tolkien-kjenner og professor Nils Ivar Agøy brygger på et svar.
MAKTEN FORFØRER: Hobbiten Frodo både fengsles og frastøtes av ringens makt. I Peter Jacksons filmatisering av «Ringenes Herre», er Frodo spilt av Elijah Wood.
AP Photo/New Line Cinema
Den engelske språkprofessoren J.R.R. Tolkien (1892–1973) ble verdensberømt først og fremst fordi han skrev Ringenes herre. Denne omfangsrike boka – ettbindsutgaver er ofte på ca. 1200 sider – ble utgitt midt på 1950-tallet og er en av tidenes mest leste. Forfatteren hevdet at den er et kristent verk i bunn og grunn; striden i boka står om Gud og hans enerett til guddommelig ære, klimakset hvor helten Frodo skal ødelegge den onde, men forførende Maktens Ring, er en betraktning over sjette bønn i Fader vår («Led oss ikke inn i fristelse»).
Mange av Tolkiens lesere blir overrasket (og noen fortørnet) over å høre slikt. De værer slett ikke kristenmanns blod. Det finnes så å si ikke referanser til religion i boka; Gud nevnes aldri, her er ingen presteskap eller kirker, og ingen templer eller riter eller kulter heller.
Hvordan kan så Tolkien hevde at Ringenes herre var den måten han best kunne ære sin Skaper på?
Bestill abonnement her
KJØP
