Er bokbåtens tid forbi?

– Det finnes tydeligvis en oppfatning av at bokbåten er et gammeldags, sært og unødvendig tilbud, sier Thomas Brevik.

Han er barne- og ungdomsbibliotekar på Lindås bibliotek, og en av bokbåtbibliotekarene når bokbåten Epos er på ferd i Hordaland. Deres kanskje viktigste rolle, mener han, er å supplere skolebibliotekene.

– Utvalget på norske skolebiblioteker er relativt elendig. Og det er sjelden du finner en fagutdannet bibliotekar i distrikts-Norge. Dessuten er vi et viktig supplement til folkebibliotekene, som for mange ligger langt unna.

LES OGSÅ: Uvisst hvor veien går for bokbussene

Historien gjentar seg

To ganger i året legger Epos ut på en tre ukers ferd i både Hordaland og Møre og Romsdal, ut mot havgapet og inn i fjordene. Men bokbåten seiler ikke alltid i medvind. Den halvårvisse turneen langs vestlandskysten har ofte vært offer for fylkeskommunal politikk.

I 2000 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal å legge ned bokbåten for å spare penger. I 2007 og 2015 skjedde det samme i Hordaland. Men Epos har klamret seg fast. Stort lokalt engasjement og enkelte ivrige lokalpolitikere har alltid vært en livbøye for bokbåten. Den klarte riktignok ikke å redde bokbåten i Sogn og Fjordane, da trivselsfylket i 2014 så seg nødt til å avslutte samarbeidet av økonomiske grunner.

Tidligere i sommer skrev Vårt Land om bokbussenes usikre fremtid på grunn av regionreformen. Bokbåten er finansiert av fylkeskommunene, så når Hordaland og Sogn og Fjordane – som har kuttet Epos-samarbeidet – ved årsskiftet blir til Vestland, går også dette bibliotektilbudet en uviss fremtid i møte.

LES OGSÅ: – Kvar skal du gå når du treng å vite kva for bøker barna dine skal lese?

Mer valuta andre steder

Lisa Alvestad, biblioteksjef i Haram kommune i Møre og Romsdal, er blant dem som mener at Epos er akterutseilt. Hun er kritisk til bokbåten, som hun mener forhindrer et bedre tilbud.

– Det er bruken av penger jeg er mest kritisk til. Fremfor å fortsette med bokbåten, burde vi fått et moderne og langt mer permanent tilbud. Det er mye man kunne gjort med den samme summen penger.

Bokbåtbibliotekar Thomas Brevik er uenig. Han mener bokbåten nettopp leverer et tilbud av god kvalitet som når mange.

– Jeg opplever at det koster relativt lite å drifte, og at man får mye igjen for det i verdi. Det treffer de som ikke har andre tilbud, sier han.

I Haram kommune er det fem biblioteker. Alvestad tror dette gjør Epos' besøk overflødig for mange i kommunen, og at det ville vært bedre med mer aktivitet på de fem filialene.

– Det er bedre pengebruk å utbedre tilbudet på bibliotekene som står der, fremfor å fortsette med en båt som kommer innom to ganger i året, mener hun.

Da Alvestad for et års tid siden publiserte et innlegg i Sunnmørsposten der hun kalte bokbåten «for dyr og gammeldags», merket hun at bokbåten betyr mye for folk.

– En del turte ikke engang å klikke like på Facebook-innlegget mitt, men sendte meg private meldinger med støtte så ingen andre skulle se det. Folk er redde for å være negative til bokbåten.

En hyllest

– Jeg har hørt barn si at julaften, 17. mai og bokbåten som slår til kai, er tre av årets høydepunkter, sier skipper og båteier Svein Ivar Vinnes.

Skipperen mener bokbåten har en unik posisjon ute i distriktene, og husker selv da han som liten gutt gikk ombord på Epos.

– Det er tungt å være vitne til at den snakkes sånn ned. Vi som er ute på båten ser at det funker. Jeg synes bokbåten er den viktigste kulturinstitusjonen i distriktene. Det er en liten hyllest til distriktene, rett og slett, sier han.

Vinnes synes det er vanskelig å tolke politikerne, og vet så godt som ingenting om fremtiden. Han har registrert at fylkesrådmannen i Hordaland er positiv, men vet også at Møre og Romsdal ikke skal ha bokbåt til høsten.

– Det er vanskelige tider. Jeg er forbauset over at mange vil fjerne noe som betyr så mye.

LES OGSÅ: Danskene har funnet ut at biblioteket er en kulturvinner

Uviss fremtid

Om Epos' fremtid har fylkeskommunene lite å si.

– Det er ikke noe å si utover at siste foreløpige tur går i høst. Hva som skjer etter det, er det ingen som vet, sier Nils Egil Vetlesand, fylkesdirektør for økonomi- og organisasjonsavdelingen i Hordaland fylkeskommune.

Jan Heggheim, fylkesdirektør for næring og kultur i Sogn og Fjordane, har ikke opplevd noen særlig etterspørsel etter at fylket måtte fjerne Epos som tilbud på grunn av nedskjæringer i inntekter.

– Hva som skjer videre er vanskelig å si noe om, men jeg vet at et innsparingskrav også gjelder det nye fylket, sier han.

Per Morten Ekerhovd, den påtroppende direktøren for kultur, idrett og inkludering i nye Vestland fylke, mener bokbåtens opprinnelse var en fiffig løsning på fylkenes geografiske utfordringer.

– Samtidig har både bibliotektilbudet og bosettingen endret seg siden den gang. Dermed kan det godt være at man finner andre løsninger etter nyttår. Man må alltid være på utkikk etter det beste og mest effektive bibliotektilbudet.

Ekerhovd understreker at budsjettforhandlingene som tar opp dette, først blir avgjort i nytt fylkesting i desember.

Kampklar

– Jeg håper nye Vestland fylke griper denne muligheten med begge hender, sier Thomas Brevik.

– Med bokbåten har de et positivt tiltak som kan forene Hordaland og Sogn og Fjordane, og samtidig vise at fylkeskommunen er mer enn tannleger, videregående skoler og lappete fylkesveier.

Bokbåtbibliotekaren har jobbet av og på Epos i snart 30 år, og opplevd at Epos' hverdag går i bølger.

– Jeg har fryktet for bokbåtens fremtid i så mange år nå. Hvis det skjer igjen, maner vi til kamp og mobiliserer så godt vi kan.

---

Bokbåten

• – Bokbåten som bibliotektjeneste er et fylkeskommunalt samarbeid mellom Hordaland og Møre og Romsdal. Frem til 2014 var også Sogn og Fjordane med på tjenesten.
• – Til høsten går bokbåten foreløpig kun i Hordaland. For at Møre og Romsdal skal tilby tjenesten til høsten, må tilbyderposten ut på anbud grunnet en utgått avtale.
• – I et høringsdokument skriver Møre og Romsdal fylkeskommune at den økonomiske rammen i dag er på 1,5 millioner kroner, og fremlegger forslag om et mulig spleiselag med interesserte kommuner, der fylkeskommunen vil kunne dekke opp mot 750.000 kroner.

---