En vond historie fortalt i musikk

I slavehandelens spor fremføres på Kirkemusikkfestivalens åpningskonsert på fredag, og går rett inn i festivalens tema: Slaveri før og nå. Jordi Savall og hans ensemble Hespérion XXI fremfører enda et verk der de tar for seg et interkulturelt fenomen. Fjorårets forestilling Bal-Kan tok for seg musikktradisjoner fra Balkan-landene.

– Bare forståelse av vår egen historie gjør oss i stand til å bygge en god fremtid, sier Savall i en presentasjon av verket.

Nå fremfører de en musikalsk reise gjennom slavekoloniene fra 1500-tallet og frem til Martin Luther Kings kamp på 1960-tallet. De har med seg musikere fra Afrika og Latin-Amerika som bringer med seg tradisjonsmusikken fra de to kontinentene, som blandes med den europeiske tradisjonen.

LES MER: Kirkemusikk fra øverste hylle

Kraft i musikken

Jordi Savall bringer sammen musikere og ensembler fra forskjellige kulturer, det går inn i rekken av flere prosjekter der han skaper musikalsk dialog mellom ulike religioner, kulturer og etniske tilhørigheter. Han ønsker at musikken skal få enda større kraft, for å skape en bedre verden.

Festivaldirektør Bente Johnsrud så urfremførelsen på Savalls egen festival, i klosteret Abbaye de Fontfroide ved Narbonne i 2016.

– Verket grep meg umiddelbart, og dessverre er tematikken høyst aktuell. Forestillingen ble presentert i en periode der flyktningtragedien i Middelhavet var på sitt verste. Jordi Savall snakker om Middelhavet som Dødens hav og de tragediene som har utspilt seg der de siste årene, rammer mennesker som kommer fra mange av de samme landene som vi hentet slaver fra – og som vi fortsatt utnytter, sier Bente Johnsrud.

LES MER: Jordi Savalls «fredskorps»

Mørkt kapittel

Den musikalske fortellingen om slaverutene og utnyttingen av menneskene åpner et av de såreste og mørkeste kapitlene i europeisk historie.

– Men tilnærmingen er også preget av glade ytringer gjennom sang og dans. Jeg tenker at det er en hyllest til det slavene tok med seg fra sine respektive kulturer. I en situasjon der de ble fratatt sin frihet og utnyttet, var den kulturelle utfoldelsen det eneste som ingen klarte å frarøve dem, sier hun.

Andreas Utnem er kantor i Tøyenkirken, han komponerer og er aktiv jazzmusiker. Til uken skal han spille konsert med salmeimprovisasjoner under Kirkemusikkfestivalen. Han er nysgjerrig på Jordi Savalls musikalske prosjekt om slaveriet.

Mix

– Jeg tenker at det er musikk som befinner seg helt i ytterkanten av det vi kaller kirkemusikk, litt i likhet med det jeg selv står for. Det er modig at festivalen utvider perspektivet og programmerer musikk som ikke bare er innenfor den tradisjonelle kirkemusikken, sier Utnem.

Han er spent på den musikalske mixen i Savalls konsert.

– Jeg er glad i den latin-amerikanske tradisjonen, og er spent på hvilke tråder de finner mellom europeisk, afrikansk og sør-amerikansk musikk.

Han tror det tradisjonelle kirkemusikkpublikummet har godt av å høre litt flere smale uttrykk. I år er det tre konserter med klart jazz-preg.

– Det er fint at festivalen bredder seg litt og utvider det musikalske perspektivet. Jeg opplever at publikum er åpne for nye stemmer. Salmeimprovisasjon er i kjernen av kirkemusikken, men spilt på solo piano blir det litt nytt, sier Utnem.

Fornye

Komponist Frøy Aagre har laget Messe for livets kontraster som skal fremføres neste uke. Hun har fulgt festivalen og mener den har funnet en spennende profil som har plass til både nytt og gammelt.

– Det er veldig bra at det åpnes for nye uttrykk, og at man tar opp et viktig tema som slaveri. Jeg tenker at programmeringen når det tradisjonelle kirkemusikkpublikummet, men at den også vil fornye og se fremover, sier Frøy Aagre.