En Vesaas-bølge over verden

15. mars i år er det femti år siden Tarjei Vesaas døde. Datteren Guri Vesaas kjenner ingen offentlige planer om en markering av dagen. I andre land er det en nyvakt Vesaas-interesse. Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland – flere land gjenutgir Tarjei Vesaas i nye oversettelser.

Da romanen Is-slottet kom i ny dansk oversettelse før jul, var anmelderne over seg av begeistring og kalte den «et eventyrligt nordisk mesterverk» og «en glassklar perle». For mange lesere og anmeldere var dette deres første møte med Tarjei Vesaas. Forfatteren Helle Helle sa om Is-slottet: «i år har jeg ... lest den beste bok jeg har lest i mitt liv.»

Hva gjør at en 57 år gammel roman framstår som om den var skrevet i dag?

Norsk brohode

Forlegger Arild Batzer heter nordmannen som står for utgivelsen i Danmark. Da Vårt Land skrev om Batzer forlag for femten år siden var det med tittelen «Miraklet på bokloftet». Ganske aleine eller med få ansatte har han nå utgitt fire vinnere av Nordisk Råds litteraturpris og fem Nobelprisvinnere. Batzer forlag løftet fram Per Petterson før han ble et internasjonalt navn. Batzer utgir Jon Fosse, Tomas Espedal og, som han sier, en hel stripe med norske forfattere. Arild Batzer gir Per Petterson æren for at forlaget klarte seg over kneiken og i dag fortsatt er et lite forlag med en stor kvalitetskatalog og en sunn økonomi.

Da han utga Fuglene i 2017, ante han ikke hvordan det ville gå.

– På en eller annen fantastisk måte tok folk boken til seg. Det ble den boken vi solgte aller mest av i 2017. Det er en fryd å være Vesaas-forlegger i Danmark. Det er en Vesaas-renessanse. Man kan jo håpe at det vil smitte av på Norge, sier Batzer.

Antikvarisk

Som 19-åring arrangerte han et forfattermøte med Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas i hjembyen Skien. Huset ble fullt. For den unge Batzer var Vesaas en levende legende og en ikonisk skikkelse.

Også i Danmark var Tarjei Vesaas et stort navn. Fra omkring 1950 kom romanene hans ut samtidig i Norge, Danmark og Sverige, og han var tross alt den første nordmann som mottok Nordisk Råds litteraturpris. For nye generasjoner har Vesaas imidlertid vært et ukjent navn, og bøkene har bare vært å finne på antikvariater.

Språklig utfordring

Batzer hadde ikke glemt Vesaas. På et tidspunkt sjekket han de gamle oversettelsene og tenkte at det kan gjøres annerledes og kanskje også bedre.

– Vesaas er nærmest umulig å oversette. Hans setningskonstruksjoner lyder underlig på andre språk enn nynorsk. Mange dialektord er utgått av språket.

Av alle de 35 romaner Batzer har oversatt, er Vesaas det langt vanskeligste. Han har alliert seg med oversetter Jannie Jensen. Siden milleniumskiftet har de samarbeidet om en rekke oversettelser.

– Vi ville gjøre bøkene mer vesaas-aktige, mer nakne og tettere på originalen. Ikke at de gamle oversettelser var dårlige, men tidene forandrer seg og i dag stiller man andre krav til oversettelser.

Følger nøye med

Tidligere forlagsredaktør Guri Vesaas har fulgt oversettelser av sin fars romaner nøye og bidratt direkte som rådgiver til den danske og oversettelser til andre språk.

– Vi kunne aldri ha sluppet godt fra det uten hjelp fra Guri Vesaas. Hun har vært vår sparringspartner, og vi måtte stadig spørre henne om hvilken valør og farge ord hadde. Noen ganger var det selv for henne noe hun måtte tenke over, slå opp og konferere med sin bror Olav.

Guri Vesaas er svært begeistret over den nyvakte interessen i mange land.

– Det er fantastisk. Her i landet blir bøkene hans ofte referert til blant litteratureksperter og de godt voksne leserne, men yngre generasjoner kjenner dem ikke og tror nok blant annet at de er «gammeldags». Dét viser jo den store interessen utenlands at de slett ikke er. Tallet på språk han er oversatt til, er 35 – og helt nylig har Kina meldt seg, sier hun.

I ryggmargen

En oversettelse som er 50 år gammel kan trenge fornyelse fordi både språket og verden forandrer seg. Guri Vesaas sier den nye bølgen startet i Frankrike der Tarjei Vesaas er godt kjent i litterære kretser. En avgjørende impuls kom fra den franske teaterregissøren Claude Régy som døde i fjor, 96 år gammel. Han var den første som satte opp Jon Fosses stykker i Frankrike. Da Fosse var på premieren en gang på 90-tallet, fortalte han til Régy at han hadde Vesaas i ryggmargen. Dette førte til at Régy lagde to legendariske teateroppsetninger – en fra Fuglane og en fra Båten om kvelden – som så skapte ny etterspørsel etter bøkene

– Fuglane er en roman de dyrker, selv om den første franske oversettelsen er kjent for mange feil. Men et ungt fransk forlag ville oversette alle kjente Vesaas-romaner på nytt – og det er godt i gang nå. I Danmark høster Arild Batzer fruktene av sitt eget gode forlagsarbeid. I Tyskland og Nederland kom Is-slottet i ny utgave i fjor og fikk panegyriske avisomtaler. Bøkene blir opplevd som høyst levende og aktuelle.

Språkfeller

Nå venter Guri Vesaas på at interessen skal smitte tilbake til hjemlandet. Fuglane ble oppført både på Riksteatret og Nordland Teater siste år, og Kimen ble spilt på Det Norske Teatret året før. Nylig kom Anders T. Andersens nye norske film basert på Fuglane, og en ny teateroppsetning av en roman som ikke har vært dramatisert før, er under planlegging uten at hun vil si mer om det. Men få av bøkene er å få i norsk bokhandel i dag.

– Folk vet hvor viktig og stor han er, men det er merkelig at det ikke blir mer åtgaum også her til lands.

Hun synes forresten ikke danske Torben Bostrøms oversettelser var dårlige.

– Han var en dyktig litterat og en god venn av Tarjei, men jeg tror ikke han spurte mye. Jeg vet at vi humret hjemme over at han hadde forvekslet ein dun (et drønn) med ordet dyne. Den første svenske oversettelsen av Fuglane var elendig, og likevel ble den yndlingsboka til Göran Persson. Først i fjor ble den ny-oversatt, og det ekstra godt. Det er mange feller når språkene er så like, forteller hun som er levende opptatt av å vokte oversettelsene.

– Arild Batzer er fin å samarbeide med, vi to er like nøye og pirkete. Det er vanskeligere å få en fransk oversetter til å styre seg og ikke lage lange og «elegante» setninger der Tarjei bruker korte og enkle. Det enkle kan jo også være elegant, sier hun.

Hjembygda

Her i landet blir vi årlig minnet om forfatterens navn når Tarjei Vesaas' debutantpris deles ut. Datteren kan fortelle at det ikke var farens idé at prisen skulle bære hans navn, enda han selv stiftet den i 1964 med pengene fra Nordisk Råds litteraturpris. Det finnes ennå ikke noe Tarjei Vesaas-selskap slik det gjør for en del andre avdøde forfattere. Men under Litteraturdagane i Vinje, som kommunen og en stor gjeng frivillige har arrangert siden 2001, har selvsagt Tarjei vært sentral - som hovedforfatter to ganger og med et årlig Vesaas-foredrag hvert år. I 2021 åpnes dørene til Vinje-senteret for dikting og journalistikk, der de hjemlige dikterne Aslaug Vaa, Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas står sentralt, mens Aasmund Olavsson Vinje står for både journalistikk og diktning.

– I andre land skaper oversettelser ny interesse. Trenger Vesaas-språket en fornyelse i Norge?

– Tarjei skrev bøkene sine i tidsrommet 1920 til 1970, og begge våre skriftspråk har endret seg sterkt på disse 50 årene. Han ønsket å følge med på endringene. Jeg hjalp han litt med det og har siden utført en varsom modernisering i tråd med hans ønsker, så det er ingen sak for nordmenn å forstå språket i nye utgaver. Tarjei ville gjerne bli forstått! Og han var klar over at den beste litteraturen hans er tidløs, sier Guri Vesaas.

---

Tarjei Vesaas

• Forfatter.
• Født 20. august 1897, Vinje. Døde 15. mars 1970.
• Romanen Fuglane regnes som hans hovedverk. Den skildrer den evneveike og følelsesvare Mattis som drives mot undergang.
• For pubertetsskildringen Isslottet ble han i 1964, som første nordmann, tildelt Nordisk Råds litteraturpris.
• For prisbeløpet stiftet han debutantprisen som ble gitt hans navn.

---