En stående fest

Og det er underlig når Freiburger barokkorkester på et nytt album fremfører hans såkalte «sitatatkonserter» med en sånn feirende ro og eleganse at en fristes å reise seg fra stolen og lytte stående.

Stjal også

«Sitatkonserter», det høres billig ut – et slags potpurri av klassiske melodihits, i dag en spesiell, amerikansk sjanger, der perlene snurrer på et spor med elendig banale overganger for å få det til å høre sømløst ut. Händels siterer også, men seg selv. Det var vanlig på den tiden. Noen siterte andre, ja til og med stjal fra andre, og ga det ut som sitt eget. Stammen i Concerti a due cori er kjente korpartier og arier fra hans oratorier, Messias inkludert. Et slags destillat av Händels «best of», med andre ord – og det beste av Händel kan saktens være best av alt.

Løssluppen indre kraft

Freiburger barokkorkester har den deilig, kornete klangen som trekker Händel ned på jorda og fornekter ryktene om noe overfladisk elegant - slik Händel litt for ofte framstår under en mer rådvill leder enn Gottfried von det Goltz. Dette «stofflige» fanges opp av et særdeles godt opptak hvor instrumentgruppene skinne, hver i sin rekkefølge, smidig, myndig og med en løssluppen indre kraft. Selv om det er mange på listen og meningene kløyvd, er det – i freiburgernes innspiling – sånn stilt at det går an å sitere Beethoven på at «her ligger sannheten. Jeg bøyer mine knær for Händel.»

Fest i egen stue

Händel var folkefestenes komponist, han var var feiret. Akkurat som i Water Music musikken til de kongelige fyrverkeriene, er Concerti a due cori festmusikk, i dette tilfellet flytter festen inn i vår egen stue. Han var entertainer i ordets gode forstand, kanskje den største noen sinne. Glem keisere og konger, glem hoff og barokk-Londons utskeielser, dette er vår musikk, den har spilt seg fram gjennom århundrene og er – i denne, nye innspillingen – de vitaminene vi trenger nå på høstparten. Dette er dagligdagens festmusikk, en feiring av nær sagt alt – ikke minst våre liv. «Sorry», sa Händel – «det var ikke meningen å underholde, jeg ville gjøre menneskene til bedre enn de var.»