Kultur

En reise til klangen fra hellige rom

I Gamle Aker kirke lød gregoriansk sang, i Hindutempelet bjelleklang for å fordrive det onde. I moskeen på Grønland består lyden av bønn og melodiøs lesing.

Bilde 1 av 3

Oslo World Music Festival arrangerte for femte gang en opplevelsesreise til religiøse rom, der hensikten var å utforske lyden av det hellige.

Det begynte med 1100 år gamle toner mellom søylegangene i en sparsomt belyst Gamle Aker kirke.

Steinar Eckholt har jobbet mye med gregorianikk, blant annet i ensemblet Consortium Vocale. Han innledet med å synge en antifon skrevet rundt år 920.

Kristen arv

– Jeg blir nesten rørt når jeg tenker på den som satt og nedtegnet disse "notene" for 1100 år siden. Noter i moderne forstand var det ikke, men det er pekere til teksten for å angi om sangeren skal opp eller ned i tone, forteller han.

LES OGSÅ: Gir Garborg nytt liv

– Gregorianikk er en felles-kristen arv fra den gangen kirken var én. Med århundrene utviklet det seg også en norsk tradisjon gjennom Olavsmusikken, basert på europeisk tradisjon, men med norske tekster, sier Steinar Echholt og synger flere sanger i den mer enn tusenårige tradisjonen.

Tusen år

– Mange av dem klang helt sikkert under hvelvingene her da kirken var ny på 1100-tallet, tenker han.

Neste stopp er moskeen tilknyttet Islamic Cultural Centre på Grønland. Muslimsk tradisjon har en helt annen klang enn den kristne. Lesningene fremføres med det vi kan gjenkjenne som melodier, men tilstedeværelse av det vi kaller musikk, er utelukket.

LES OGSÅ: Konsert for sandkasse og orkester

Imam Hamid Farooq forklarer det slik:

– De hellige tekstene trenger ikke musikk, de er fine i seg selv, og trenger ingen forskjønnelse.

Shan Salman Ibrahim Butt er frivillig i moskéen og tar oss med rundt.

– Vi er en moské som er åpen for alle. Senteret her var den første islamske foreningen i Norge, og vi vil bidra til dialog og kunnskap om vår religion, sier han.

Koranen

Bønneoppropet blir fremført i hovedmoskeen, bønnespråket er arabisk, språket Profeten Mohammed selv brukte. Litt senere strømmer mennene til og fyller rommet med en av de fem faste bønnene fra Koranen.

Imamen gir oss tre eksempler på forskjellige tradisjoner som brukes i lesingen.

– Det finnes en rekke dialekter av arabisk, som gjør fremførelsen helt forskjellig, forteller han.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Unggutten Iyon Hashim «leser» så et dikt som priser Profeten, med det vi i vår tradisjon kaller en tydelig melodi.

Men Shan Salman Ibrahim Butt vil ikke kalle det sang.

– Vi kan lese teksten med innlevelse, og resitere med betoning. Under bønnene er det ikke musikk, men når vi beskriver Profeten gjennom et dikt, kan det gjøres på en mer melodiøs måte, forteller han.

Hellig

I Hindu-tempelet på Ammerud tas vi i mot med «Badjen» – som kan sidestilles med kirkens salmesang. Tre musikere på rytmeinstrumenter akkompagnerer. De hellige sangene hyller de syv gudene som bor i tempelet.

– Gudene er i oss, tempelet er formet på en måte som skal symbolisere at gudene er i kroppene våre, forteller 17-åringen Yuhashinee Shankkar.

Sammen med brahmanen (presten) Murali Sharma introduserer hun oss for de forskjellige, religiøse ritualene, rettet mot flere av gudene i rommet.

Estetikk

– Musikk, sang og dans er viktige elementer i vår gudstjeneste. Vi vektlegger også det estetiske gjennom rike utsmykninger og sterke farger, forteller hun.

LES ANMELDELSEN: Slettahjells siste plate

Hun viser oss en bjelle som brukes i bønn til alle de forskjellige guddommene.

– Når bjellen klinger i rommet jager den bort alt ondt og negativt, og gjør at vi retter oppmerksomheten fullt og helt mot det guddommelige.

Prost Trond Bakkevig guidet turen.

– Kjennskap er basis for vennskap. Slike besøk på hellige steder er en god måte å fremme integrasjon på. Musikk er en vei mellom mennesker, som er lett å gå, sier han.

Timur Kovacevic jobber i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og er opptatt av religiøse seremonier og musikk.

– Det har vært fascinerende å oppleve de forskjellige måtene man bruker ritualer og musikk på. Jeg har lært mye nytt, og funnet ut at hinduene har de kuleste seremoniene, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur