En klimavennlig død

– Prosessen er ren. Kjæledyrene er som isbiter som smelter. De går fra fast til flytende form, sier Jeff Franks, eier av begravelsesbyrået Animal Memorial Service.

Han åpner maskinlokket. Bare beinrester er igjen av det som engang var noens firbeinte venner. I kurvene kan man skimte kranier og tenner.

For litt under ett døgn siden ble hundene og kattene fordelt mellom kurvene etter størrelse. Maskinen ble så fylt med vann, kaustisk soda og kaliumhydroksid. Deretter varmet opp til 200 grader.

– Både mennesker og dyr består for det meste av væske. Vannkremasjonsprosessen endrer bare molekylformelen, slik at det væskeholdige organiske materialet blir til væske, sier Franks.

Væsken er nå tappet over i tankbilen, som står i bakgården.

– Vi kjører den til en gjenvinningsstasjon. PH-verdien er høy, men det kan kontrolleres. Væsken er veldig næringsrik.

LES MER: Kremasjon er klimaversting. Nå jobber kirken med å finne fossilfrie løsninger

En grønn utgang

Foreløpig er det bare lov med vannkremasjoner for dyr i California. Men fra og med 2020 skal det også bli mulig for mennesker. Metoden, som også kalles flammeløs kremasjon, presenteres som et bærekraftig alternativ til tradisjonelle gravferder.

I motsetning til jordbegravelser er ikke vannkremasjoner plasskrevende. Ei heller avgir prosessen giftige kvikksølvgasser, slik tradisjonelle kremasjoner gjør.

– Vannkremasjoner er også langt mer energieffektive, sier Jeff Franks og tar et skritt til siden.

Få meter unna vannkremasjonsmaskinen har han en tradisjonell kremasjonsovn. Han trykker på displayet og luka glir opp. Inni ovnsmørket kremeres en hund.

Tidligere hadde han to flammekremasjonsovner. Nå eier han én. Den bruker han bare en til to dager i uka.

– Denne ovnen bruker tjue ganger så mye naturgass i løpet av en dag som vannkremasjonsmaskinen. Jeg har regnet ut hva det betyr. Jeg fant ut at miljøbesparelsen ved å delvis går over til vannkremasjoner, tilsvarte det daglige bensinforbruket til 70 amerikanske biler.

Bak flamberingsflammen flakker enda en flamme, som rensker soten fra den rykende hunden. Ovnen durer og surkler som en radiator på en vinterdag.

– Ved å vannkremere fjerner jeg 70 biler fra veiene. Hver eneste dag, året rundt, sier Franks.

LES MER: Høyre-politikere ønsker begravelser i helgene

Gammel patent

Patenten på vannkremasjoner ble tatt allerede i 1888 av Amos Herbert Hanson. Oppfinneren var på utkikk etter en lettvint måte å omgjøre husdyrkadavre til gjødsel.

Metoden var i liten bruk det neste århundret, men rundt milleniumsskiftet fikk den en slags gjenfødelse. Da ville man bekjempe fot- og klovsyke, såvel som kugalskap, innenfor landbruket. Ved å brenne kuer, som var infisert av kugalskap, spredte man infiserte partikler og sykdom. Løsningen var sterile vannkremasjoner, ifølge den britiske biokjemikeren Sandy Sullivan.

Sullivan startet i 2007 selskapet Resomation, som i dag lager vannkremasjonstromler for mennesker.

På midten av 00-tallet ble også selskapet Bio-Response Solution grunnlagt i den amerikanske delstaten Indiana. De lager vannkremasjonsmaskiner for både kjæledyr og mennesker.

Vannavtrykket

Det er ingen vesentlige praktiske forskjeller mellom å vannkremere dyr og mennesker.

Kremajonsmaskinene for dyr er firkantete mens maskinene for mennesker er sylindriske, men de har samme funksjoner. I begge tilfeller blandes alkaliske væsker med vann. Varigheten varierer i begge tilfeller etter temperatur og vekt.

Arbeidsstasjonene i Franks kremasjonshall viser den trinnvise prosessen etter varmebadet. Beinrestene vaskes og tørkes. Deretter kvernes de til et finkornet pulver. Pulveret pakkes i plastposer og legges i urner eller trebokser.

Det ser unektelig sterilt ut, men mange har spurt seg hvor miljøvennlig det egentlig er, særlig det høye vannforbruket tatt i betraktning.

Nederlandske Elisabeth Keijzer er blant de få som har undersøkt dette mer inngående. I regnestykket har hun sett på metodenes vann- og energiforbruk, forurensing og bruksarealer. Konklusjonen hennes er at vannkremasjoner er det klart mest miljøvennlige alternativet.

Et varmt bad

På bakrommet til Animal Memorial Service i Gilroy, står et trillebord med grå og hvite poser.

Posene med grått pulver stammer fra flammekremasjonsovnen.

De hvite er fra vannkremasjonsmaskinen og er ikke misfarget av aske.

En av Franks undersåtter går i skytteltrafikk mellom trillebordet og pakkedesken. Hun legger posene i treboksene. Sjekker at navnet på poseseddelen samsvarer med inngraveringen på plaketten. Skrur igjen minitatyrkistelokkene med en drill.

Den andre betenkeligheten mange har med vannkremasjoner er at metoden ikke vier den avdøde respekt. For det første fordi menneskekroppen ender opp som kloakkvann. For det andre fordi metoden med å legge mennesker i et bad med kjemikalier, kanskje gir assosiasjoner til gangstere som vil kvitte seg med lik i krimfilmer, heller enn begravelsesritualer.

Franks mener prosessen er verdig fra start til slutt. Han sier at han selv gjerne vil bli vannkremert. Alternativet virker verre.

– Hva er verst? At noen setter fyr på deg eller at du senkes i et varmt bad?

LES MER: ... men til jord blir vi ikke

Skrevet av Fredrik Kalstveit

---

Vannkremasjon

• Vannkremasjoner (også kjent som biokremasjoner eller flammekremasjoner) innebærer at man bryter ned organiske materiale ved hjelp av lut og høy temperatur.
• Patenten ble tatt av Amos Herbert Hanson i 1888. Metoden ble popularisert etter utbruddet av kugalskap på 1990-tallet.
• I en vannkremasjon av et menneske legges liket i en stålsylinder med omlag 340 liter vann og 15 liter lut. Prosessen starter med et tastetrykk og sylinderen varmes til 340 grader. Varmebadet reduserer kroppen til en steril væske av salt, aminosyrer og sukker. I tillegg ligger bein igjen i stålsylinderen. Disse knuses senere til pulver.
• Det har blitt rapportert at karbonavtrykket ved vannkremasjoner er tjue ganger mindre enn flammekremasjoner. Dessuten fører ikke metoden til kvikksølvutslipp.
• Prisen på en vannkremasjon er omtrent det samme som prisen for en flammekremasjon. Ettersom det som er igjen av den døde får plass i en urne, er metoden også lite plasskrevende
• Vannkremasjoner er legalisert i 17 amerikanske delstater, samt i ulike regioner av Canada, Storbritannia og Australia. Den norske gravferdsloven gir per dags dato ikke rom for vannkremasjoner.

---