En firbeint gjest forandret alt

– Katten var så liten, men likevel ga den oss noe veldig stort, sier Hiraide om gjesten som en dag spaserte inn i hagen hans.

Romanen Katten er bare knappe 150 sider lang, og den japanske poeten og kunst- professoren er ikke særlig kjent utenfor hjemlandet. Likevel gikk boken noe overraskende inn på bestselgerlisten i både USA, Storbritannia og Frankrike.

Nå gis Katten ut i norsk oversettelse.

Vond tid

Chibi var en hvit, liten katt med grå og brune flekker. I romanen dukker den opp i hagen til et par i 30-årene som leier et hus i utkanten av Tokyo­. Vi er på slutten av 80-tallet, like før den økonomiske boblen sprekker, og rett før den forrige japanske keiseren dør – en tid med store omveltninger i Japan.

– Omveltningene skylte folk med seg som en flodbølge. Det var en tid da mange var drevet av begjær. Det er bakgrunnen for det som skjer i romanen, blant annet at vi og huseieren­ vår måtte gi slipp på tomten og huset der vi bodde. Midt oppi denne vonde tiden, dukket denne­ lille skapningen opp, sier Takashi­ Hiraide.

LES OGSÅ: Den 31 år gamle japaneren Marie Kondo har blitt en profet for interiørbloggere, stylister og husmødre

Sann historie

Det var egentlig naboen som eide Chibi, selv om den tilbrakte store deler av tiden sin hos Hiraide og kona. I boken beskriver han hvordan møtet med katten fikk ham til å begynne å skrive igjen.

– Jeg hadde et ønske om å skrive det jeg hadde opplevd, fordi denne katten gjorde så sterkt inntrykk på meg. Og jeg ville ikke dikte opp noe. Romanen er nesten utelukkende en rekke nedtegnelser om steder, huset, hagen, planter og datoer. Alt er faktiske hendelser, sier Hiraide.

LES OGSÅ: Da Casper André Lugg først åpnet bøkene, gjenkjente han seg selv

Mystisk lys

– Hva var det ved denne katten som gjorde så stort inntrykk?

– Før Chibi ble nabokatten vår, er det ingen som vet hvor den kom fra. Den var veldig liten­, og oppførte seg ikke som vanlige kattunger, som gjerne kommer bort til mennesker for å få kos. Da den kom inn i huset, mjauet den ikke en eneste gang. Kona og jeg lot den gå rundt fritt i leiligheten vår, og lot bevisst være å ta på den.

Hiraide mener det var noe spesielt ved akkurat denne katten.

– Den utstrålte et mystisk lys, og hadde noe ved seg som minnet­ meg om poesi. Og så ble den plutselig borte.

Hiraide tror noe av grunnen til at boken har blitt populær også utenfor Japan, er at katter­ er universelle og man har en sterk tilknytning til dem overalt.

– I Japan ble katter tradisjonelt sett på som skapninger som bar på mye hat, som kunne forvandle seg og spøke. De var en slags overnaturlige skapninger. I motsetning til i dag, hvor alle i Japan elsker katter, var det tidligere mange som hatet katter, sier Hiraide.

LES OGSÅ: Derfor bør du dele flere kattebilder på nettet

Kan ikke kontrolleres

Han brukte ti år på å skrive romanen. Hiraide, som opprinnelig er poet, sier det ikke kommer noe godt ut av å skrive fort.

– Bare ved å bruke tid kan man få fram flere lag i teksten. Det er akkurat som med vin.

Han er selv oppvokst med hund, og mener det var et element­ av skjebne som gjorde at han traff Chibi.

– Mens hunder kan kontroll-eres, er katter veldig nær oss, men lar seg likevel ikke kontrollere av oss mennesker. Jo vanskeligere ting er å kontrollere, jo bedre er det å skrive om det. Slik jeg ser det, kontroll-
erer ikke forfatteren figurene og hendelsene i verket, men figurene­ og hendelsene i verket leder­ forfatteren til fortellingen, sier Hiraide.

– Så egentlig kan man si at Chibi er den virkelige forfatteren av boken.

– Så nå venter du på at en ny katt skal dukke opp, så du kan skrive en ny roman?

– Jeg venter, men foreløpig har det ikke dukket opp noen.