En film som vanskelig kan toppes
«Alt for Norge» er et ukritisk, men fengende portrett av herrelandslagets og kanskje resten av nasjonens forrige gullalder.
BLE LAGT MERKE TIL: Man kan si mye pent om vinteridrett og oppdrettsindustri, men den jevne jordboer er betydelig mer opptatt av gressmatter og offside. At laget som skulle få navnet Drillos, kvalifiserte seg til to VM-sluttspill fikk oppmerksomhet over hele kloden, skriver Einar Aarvig.
Bjørn Sigurdsøn
«Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-Filharmonikerne. De hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi kanskje et nytt slagord? Det er typisk norsk å være god».
Gro Harlem Brundtlands nyttårstale 1. januar 1992 varslet om en forsiktig spirende norsk selvtillit, en overgang fra tungsindig provinsialisme til bråkjekt verdensborgerskap. Gjennom tiåret skulle Lillehammer-OL, fiskeoppdrett og eventyrlige oljeinntekter gjøre oss rettere i ryggen og mer internasjonale, men det viktigste bidraget var prestasjonene til herrelandslaget i fotball.
Man kan si mye pent om vinteridrett og oppdrettsindustri, men den jevne jordboer er betydelig mer opptatt av gressmatter og offside. At laget som skulle få navnet Drillos, kvalifiserte seg til to VM-sluttspill fikk oppmerksomhet over hele kloden. Kjetil Rekdals scoring mot Brasil i Marseilles i 1998 ville sannsynligvis vunnet alle kåringer over nyere norgeshistories gjeveste feelgood-øyeblikk. Gro skulle bare visst – da hun holdt talen sin, hadde Egil Olsen bare vært trener i et drøyt år.
Bestill abonnement her
KJØP
