En dag med munkene på Hovedøya

En kvinne i hijab leker med barna sine mellom de gamle klosterruninene, mens vinden suser i løvkronene.

Vi måtte løpe for å rekke ferga over Oslofjorden, men kom oss ombord, og mens vi fikk igjen pusten, smilte Karl Gervin mot Hovedøya der han har holdt omvisninger i 30 år. Nå har han skrevet bok om middelalderens klosterliv, slik det så ut her.

MIN TRO: – Å være kristen er først og fremst å huske

Spiritualitet og samfunn

I En dag i Herrens forgårder lar Karl Gervin oss følge munkene på Hovedøya, fra time til time, gjennom én dag: 1. august 1197. Vi tar del i dagens ulike bønner og rutiner. Samtidig får vi innsyn i alt som griper inn og påvirker fellesskapet på øya: Historien som har gjort at de kom hit, reglene de følger, og ikke minst samtiden og samfunnets tilstedeværelse.

I 1197 hadde det pågått borgerkrig i Norge i tre generasjoner. Kong Sverre og birkebeinerne hans sto mot biskop Nikolas Arnesson og hans baglere. Samme år som Gervin tar for seg i boka, kom Sverre til Hovedøya, og klosteret ble involvert i stridighetene. Samtidig som disse store hendelsesforløpene og historiske linjene ligger til grunn for En dag i Herrens forgårder, gir den også innføring i cisterciensisk spiritualitet.

LES OGSÅ: Lydig inntil døden

Opprinnelsen

På vei bort til ruinene forteller Gervin om de ulike berggartene på øya, om kubjelle og bakkekløver og om forsvarsanlegget, plassert her av staten i forbindelse med Napoleonskrigene. Og han gir oss en innføring i klostervesenets opprinnelse.

Historien går tilbake til 300-tallet, da flere kristne eremitter flyttet ut til ødemarken. Fordi de var alene, kalte man dem monos, munker.

– Noe som underslår at det var ganske mange kvinner blant dem, sier Gervin.

Etter hvert slo flere av munkene og nonnene seg sammen i kommuniteter, samlet om ulike reglementer. Det mest kjente av disse ble skrevet av St. Benedikt (480 – 547).

– Benedikt tok det beste fra det romerske samfunnet rundt seg, som var i oppløsning: pålitelighet, lydighet, arbeidsomhet, nøkternhet. Og han satte en romersk pater familias, en abbed, til å lede hvert kloster, som en selvstendig, økonomisk enhet.

LES OGSÅ: Spanias største mystiker møtte sjelens natt i en by preget av både kristne, muslimer og jøder.

Protestorden

Benedikts kloster ble plyndret, og munkene spredte seg utover Europa. Men etter hvert kom penger og makt inn i bildet, noe som i sin tur gjorde det nødvendig for flere å bryte ut. Man ville gå tilbake til det opprinnelige, enkle klosterlivet. Dette skjedde oppimot år 1100.

– Cistercienserne var en slik protestorden, forteller Gervin.

På et kloster i Cîteaux i Frankrike etablerte de seg, og hit kom en mann som skulle bety mye for kristenhetens videre historie: St. Bernard. Han ble raskt en av de mest kjente cistercienserne, og fra hans kloster i Clairvaux ble det grunnlagt mange andre. Hos cistercienserne var det slik at når et nytt kloster hadde blitt stort nok, skulle det grunnlegge et nytt, som et mor- og datterkloster.

18. mai i 1147 kom munkene til Hovedøya. Dette skjedde parallelt med korstog nummer 2, og var en del av samme ekspansjon, forklarer Gervin.

En dag i Herrens forgårder plukker opp tråden 50 år senere.

LES OGSÅ: Munken i domen

Tydelig trendy

På mange måter er den cistercienske spiritualiteten trendy: Én ting er at de er vegetarianere. En annen, er hvordan deres tro var preget av selvinnsikt og sammenheng. Det er en trospraksis med fellestrekk med østlig spiritualitet, som vestlige, nyåndelige retninger har hentet inspirasjon fra.

– I dag kan vi bruke ord som mindfulness og holisme, sier Gervin.

– Hvordan skal boken leses?

– Den bør leses langsomt, det er mye som er verdt å tenke gjennom. Den cisterciensiske tradisjonen har en tydelig, og ganske annerledes, spiritualitet, sier Gervin.

LES OGSÅ: Flere «gifter seg» med Jesus

Tiltrekningskraft

Martin Luther er blant dem som ble sterkt inspirert av St. Bernard. Det skal være funnet mange hundre sitater fra Bernard hos reformasjonens far.

– Luther forsøkte å bli mønstermunk, men fikk idet ikke riktig til. Han fant trøst i St. Bernards vektlegging av nåden, forteller Gervin.

Derfor mener Gervin at den cisterciensiske spiritualiteten også burde resonnere godt hos protestanter.

– Cisterciensernes forhold til bibellesning og bønn, vektleggingen av et liv i enkelhet, en viss askese, konsentrasjon og stillhet – det er ingen tvil om at dette har en tiltrekningskraft på kristne i dag.

---

Karl Gervin

• Idéhistoriker, forfatter og pensjonert sokneprest.
• Tidligere prest i Oslo domkirke.
• Har blant annet skrevet bøker som Det store bruddet – Reformasjonen i Norge (1999), Klostrene ved verdens ende (2007) og Dverger på kjempers skuldre. Fra kristendommens idéhistorie (2013)

---

---

Cistercienserordenen

• Romersk-katolsk klosterorden grunnlagt i 1098
• Kom til Hovedøya i 1147.
• Har i dag nonnekloster på Tautra i Trøndelag og cistercienserklosteret Fjordenes dronning i Storfjord, i tillegg til trappistkommuniteten på Hovin.
• Trappistordenen er også en cisterciensisk orden, grunnlagt i Soligny-la-Trappe i Frankrike.
• Aktuell bok: En dag i Herrens forgårder av Karl Gervin (St. Olavs forlag)

---